Vil kutte i norsk utaskjærs

Ni millioner kroner spares ved at Kunnskapsdepartementet kutter i en ordning som per i dag finansierer 17 utenlandslektorer fra Norge. 16 av disse jobber ved europeiske universiteter, én ved universitetet i Beijing.

Det er rundt 5000 studenter som til enhver tid studerer norsk i utlandet. Norge har avtale om å sende lektorer fra Norge med 18 universiteter i 12 ulike land. Dette er ikke faste stillinger, men åremålsstillinger som de som har nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk på masternivå, kan søke på.

Norsk siden 1913
Sorbonne-universitetet er det eldste av alle norsklektoratene. Det er sendt norsklektorer til Paris siden 1913, og nå er det Anelin Strømholm som underviser i norsk ved universitetet. Hun har permisjon fra stillingen sin ved Ringerike videregående skole, der hun underviser i norsk og fransk.

Selv er hun i sitt andre år ved Sorbonne-universitetet i Paris. Hun rammes ikke selv av kuttforslaget, siden hun skal tilbake til Norge høsten 2026, men er likevel svært kritisk til forslaget om å avvikle ordningen neste høst.

– I fjor var det 30 nybegynnere, men i år er det 60 studenter som vil lære norsk, forteller hun, og legger til at norsk blir stadig mer populært, selv om de fleste velger svensk som hovedspråk.

Nordiske lektorer
Strømholm jobber sammen med en dansk og en svensk kollega på et institutt som tilbyr nordiske studier i tre ulike retninger. En av dem er undervisning i to til tre nordiske språk, hvor man velger ett hovedspråk. Studentene får undervisning i både språk, litteratur, kultur, historie og samfunnsfag. Det tredje året får studentene som velger norsk som hovedspråk, undervisning i nynorsk for å klare å lese og forstå også denne målformen. Utenlandslektorene har ansvar for en filmklubb med nordiske filmer og et sangkor hvor det synges skandinaviske sanger på originalspråket. I de to andre retningene kan studentene velge ett nordisk språk og i tillegg ta geografi eller tysk.

– Det er tre utenlandslektorer fra Norge, Sverige og Danmark, og i tillegg er det en fransk islandslektor og to franske universitetslektorer som snakker flytende norsk, forteller hun.

Hun tror at flere av studentene vil velge svensk og dansk som hovedspråk ved instituttet dersom det ikke sendes undervisere fra Norge etter 2026.

Vil spare ni millioner
Da regjeringen la frem statsbudsjettet i høst, ble det foreslått å fase ut Ordningen for norgeskunnskap i utlandet gradvis over to år. Finansieringen fra departementet er brukt til å dekke lønnsdifferansen mellom stillingene i Norge og i utlandet, hvor lønnsnivået ofte ligger mye lavere enn i Norge. I tillegg finansieres det også bøker og annet undervisningsmateriell, i tillegg til aktiviteter som for eksempel besøk på utstillinger og teater. Ni millioner kroner har vært tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å sende 18 norsklektorer til utenlandske universiteter for å undervise i og spre kunnskap om norsk språk og kultur.

Protester
Flere nåværende og tidligere utenlandslektorer har protestert mot forslaget og kaller det «et tap for Norge», «en oppsiktsvekkende kulturell retrett» og advarer om at norsk vil forvitre som et levende språk ved lærestedene. Det pekes på at fordelen ved at det stadig sendes nye lektorer fra Norge til lærestedene, er at utenlandsstudentene får kontakt med et levende språk og undervisere med fersk og oppdatert kunnskap om både språkutvikling, kultur og samfunn.

– Denne ordningen er ikke bare verdifull for å spre norsk språk og kultur i utlandet, i tillegg tar jeg med meg mye erfaring og kompetanse hjem når jeg skal tilbake til stillingen min ved Ringerike videregående skole, avslutter Anelin Strømholm.

Utenlandslektorene har sendt innspill til Stortinget, som skal vedta budsjettet i desember.