Store klasser og diffuse læreplanmål

I juni gikk 76 kroppsøvingslærere ut med et opprop for bedre rammer for undervisningen og en bedre skolehverdag for både lærere og elever. I dag er det slik at en enkelt kroppsøvingslærer kan ha svært mange klasser, og følgelig svært mange enkeltelever som skal ha oppfølging, tilrettelegging og et godt vurderingsgrunnlag. I tillegg underviser ofte kroppsøvingslærere på tvers av trinn med ulike kompetansemål i ulike læreplaner. I oppropet peker de på de store utfordringene som ligger dette.

Opptil elleve klasser
– Elleve klasser og opptil 350 enkeltelever per uke. Dette kan i verste fall være tilfelle for å fylle et helt årsverk, forteller leder i fagutvalg for kroppsøving, Stian Engum. Selv jobber han i ungdomsskolen, mens kollega i fagutvalget, Kjersti Bamle, er lektor i kroppsøving på Oslo katedralskole.

Mangler gode retningslinjer
De to forteller at kroppsøvingsfaget de siste årene har blitt mer og mer utfordrende, særlig for lærere som har dette som eneste undervisningsfag, Det er blitt høyere krav til oppfølging og tilrettelegging. Det skal være tilpasset opplæring, individuell oppfølging og tilrettelegging. Lærerne må ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for en karakter som skal måle og balansere både innsats, samarbeidsevner, utvikling og ferdigheter – for å nevne noe. Når man på toppen må jobbe uten gode retningslinjer for hvordan diffuse læreplanmål skal tolkes, og ferdigheter og fremgang skal vektlegges, er det et krevende vurderingsarbeid. Og med stadig større klasser, forsterkes problemet.

Høyest leseplikt av alle
Store klasser er en utfordring i flere fag enn kroppsøving, men dette faget har den høyeste leseplikten av alle skolefagene. Leseplikten viser hvor mange timer man må undervise i et gitt fag for å fylle en hel stilling. Norskfaget har den laveste leseplikten fordi det kreves mye tid til for- og etterarbeid samt en stor rettebyrde. Kroppsøving ligger i andre enden av skalaen, og har sammen med en del praktisk-estetiske fag en mye høyere leseplikt. Sagt på en annen måte: Der en kroppsøvingslærer må ha opp til elleve klasser for å fylle et årsverk, kan en norsklærer på videregående ha tre–fire norskklasser.

Syv klasser – fire læreplaner
Kjersti Bamle har jobbet på Oslo katedralskole «Katta» siden 2011. I fjor hadde hun ti klasser og 290 elever. I år har hun bare sju ulike klasser i kroppsøving og en klasse som har breddeidrett tre ganger i uka. Årsaken er at deler av årsverket er andre arbeidsoppgaver enn undervisning.

– Når jeg har klasser på alle trinn, og i tillegg en klasse som har breddeidrett programfag, betyr det at jeg må bruke fire ulike læreplaner med ulike sett vurderingskriterier. Mange uklare læreplanmål gjør arbeidet ekstra krevende. Andre faglærere kan ha tilsvarende mange store klasser i sine fag, men slipper kanskje å forholde seg til mange ulike læreplaner i ett og samme fag, sier hun, og legger til at det er en utfordring at man bare ser de fleste av elevene en gang i uka, og da i 60–70 minutter.

Karakterinflasjonen
Kroppsøving er et fag, som de fleste fellesfagene på videregående, har hatt en voldsom inflasjon i karakteren 6. Hver tredje avgangselev i videregående får en sekser på vitnemålet i kroppsøving. Fra forskerhold blir det pekt på ulne læreplaner og manglende veiledning fra Utdanningsdirektoratet.

Lektorlagets fagutvalg i kroppsøving etterlyser gode tolkingsfellesskap. I tillegg til karakterinflasjonen, er det et fag hvor det er veldig mange elever som klager på karakteren. Det kan skyldes uklare rammer rundt hva som skal vurderes og hvordan.

– Som kroppsøvingslærere skal vi legge til rette for at hver enkelt elev skal få muligheten til å vise sin fulle kompetanse i de ulike læremålene, sier de, og legger til at det ikke er lett å få tid til å veilede så mange i løpet av en uke. Dette er et reelt stort problem for kroppsøvingslærere som har over 30 elever per klasse.

Eksamensspørsmålet
Eksamen i kroppsøving er omstridt, og mange er skeptisk til dette – særlig i ungdomsskolen. Fagutvalget har diskutert om en eksamen i kroppsøving på videregående skole kunne ha gitt noen positive effekter.

– Da ville vi fått et eksternt syn på vurderingskriterier og karakternivå, og fått en kalibrering av vurderingspraksis, sier de. De er imidlertid usikre på hvordan en slik eksamen skal fungere med flere læreplanmål som ikke lar seg måle i en enkelt vurderingssituasjon. Kanskje kunne man sett på hvordan eksamen fungerer for programfaget breddeidrett?

Fremtidens fellesskole
I den gryende diskusjonen om hva fremtidens fellesskole skal være, mener fagutvalget at det er viktig å se hvilken verdi kroppsøving har i et stort perspektiv.

– Det er vanskelig å overdrive samfunnsverdien i god fysisk og mental helse, at vi gjennom kroppsøvingsfaget er med på å danne mennesker som har glede av å være aktive, avslutter de.