Arkitekturpris til samisk videregående skole

I Kautokeino har to viktige samiske institusjoner lenge hatt behov for nye og mer funksjonelle rammer. Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteatret er nå samlokalisert, og det felles bygget er blitt et samlende tyngdepunkt for samisk språk, kunst og kunnskap.

Reinsdyrhorn
Čoarvemátta fungerer i dag som en aktiv møteplass for både elever, kunstnere og lokalsamfunn. Skolen melder om økt interesse for sine utdanningstilbud, og delingen av verksteder, scener og fellesarealer gir nye muligheter for samarbeid på tvers av fag og generasjoner.

Bygget er formet som en sammenføyning inspirert av det innerste leddet i reinsdyrhornet: čoarvemátta. Tre grener møtes i et åpent midtrom som fungerer som byggets sosiale hjerte og knutepunkt. Herfra har man tilgang til undervisningsrom, verksteder, administrasjon og teatersaler.

Arkitektonisk anerkjennelse
DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. Utmerkelsen deles ut til prosjekter som skaper verdier for samfunn, økonomi og miljø.

– Årets mottakere viser at god arkitektur er mer enn bare form og funksjon. Her brukes arkitektur aktivt for å møte konkrete samfunnsbehov, styrke fellesskap og redusere ressursbruk. Dette er arkitektur for fremtiden, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Arkitekturen er tydelig, men ikke påtrengende, med en gjennomtenkt symbolikk som ikke er overtydelig. Bygget er utformet med respekt for sted og tradisjon, med høy miljøambisjon og sterk vilje til å la brukerne og landskapet være med og utvikle og fullføre verket over tid.

– Dette er en veldig fin anerkjennelse, ikke minst for å synliggjøre en lang og sammensatt prosess der mange har vært involvert. Čoarvemátta er utformet med respekt for sted og tradisjon, og med en høy miljøambisjon, sier Magdalena Haggärde, arkitekt i 70°N arkitektur.

Ansatte med i prosessen
Mia Carina Eira, tillitsvalgt i Lektorlaget ved skolen, forteller at både skoleledelsen og de tillitsvalgte har vært godt involvert i planleggingen av bygget. Eira var ikke med i planleggingsprosessen, men mener å huske at alle var enige i at samisk særegenhet, samisk kultur og tradisjon skulle vises godt i bygget, og at skolen måtte være godt tilpasset landslinjene, reindrift og duodji, tradisjonelt samisk håndverk og kunsthåndverk.

Bygget er delt slik at teateret har sin arena i første etasje. I samme etasje ligger gymsal, kantine, duodjirom, bygghall og TIF-hall. Skolens lokaliteter holder til i 2. etasje. Ledelsen har fått egne kontorer, mens lærerne sitter i et felles arbeidsrom.

– Vi sitter i åpent kontorlandskap der alle lærerne har sin egen arbeidsplass. Denne løsningen ble diskutert i forkant, men vi erfarer at det fungerer godt. Det er enkelt å ta kontakt med andre kollegaer, lettere å samarbeide og også sosialt, forteller Eira. Hun forteller at det er både pauserom og møterom i nærheten av arbeidsplassene.

Noen utfordringer
– Det er en veldig fin bygning, med store fellesområder. Klasserommene er moderne og fungerer godt til undervisning, forteller Eira. Dersom hun skal peke på noen utfordringer, så er det litt lite lagringsplass og for få klasserom i nybygget. Som ved andre skoleutbygginger er estimert folketall brukt som grunnlag for planleggingen av rom. Per i dag er kapasiteten litt for liten, men hun legger til at det er lagt inn mange grupperom og også flere sitteområder som kan benyttes.

Beliggenhet nær naturen gjør at skoletilbudene kan tilpasses slik at elever kan gjennomføre aktiviteter nær skolen.

– Vi har et eget opplæringsslakteri som er under behandling til å godkjennes. Vi har også en ny studielinje til høsten, hvor vi tilbyr samisk toppidrett. På denne linja kan elevene velge mellom blant annet reinkappkjøring, lassokasting og ski, forteller hun.