Trekkes rasismekortet?

Else Leona McClimans Else Leona McClimans

advokat og leder av juridisk kontor i Lektorlaget

Hvordan skal rasistiske eller andre diskriminerende ytringer håndteres og stoppes? Oppskriften er kjent – og vanskelig – og gjelder både arbeidsmiljø og skolemiljø. Først og fremst må alle bevisstgjøres på hva som er eller oppfattes som en rasistisk eller diskriminerende ytring. Deretter må ledelsen vise tydelig nulltoleranse for slike ytringer.

Nyere saker i domstolen og i Diskrimineringsnemnda gir føringer for hva som er rasistiske ytringer, og hvilke økonomiske konsekvenser manglende forebygging og inngripen kan gi.

Sleper bena etter seg
Arbeidsgivere har en aktivitetsplikt når de får kjennskap til trakassering på arbeidsplassen. De må gripe fatt i situasjonen, undersøke hva som har skjedd, og deretter komme med forslag til løsning. Mange ledere sleper bena etter seg når de får melding om rasistiske ytringer, ettersom tradisjonell arbeidsrettslig lære er at hendelser må innebære gjentatte nedverdigende og skremmende ytringer over tid før de regnes som trakassering. Det skulle mye til for at én enkelt handling kunne utgjøre trakassering. Dette er i endring.

Én rasistisk ytring kan regnes som trakassering
Diskrimineringsnemnda kom i desember 2025 til at én enkelt ytring fra en leder til en ansatt var trakasserende. En ansatt i Den norske kirke meldte fra til sin leder om at hun opplevde rasisme og forskjellsbehandling på arbeidsplassen, og konkretiserte hva hun var utsatt for. Lederen bagatelliserte hendelsene, og spurte den ansatte om hun brukte «rasismekortet». Nemnda fant at lederens kommentar om «rasismekortet» var av en slik kvalifisert alvorlighetsgrad at den nådde opp til den nedre terskelen for trakassering. Nemnda viste til at kommentaren bagatelliserte og undergravet den ansattes opplevelse av rasisme på arbeidsplassen, og at kommentaren var egnet til å skape tvil om hennes troverdighet og integritet. Nemnda la særlig vekt på konteksten som ytringen ble fremsatt i, og at det er skjerpende at en leder avfeier en ansatts opplevelse av rasisme med en slik nedverdigende kommentar. Den ansatte ble tilkjent 20 000 kroner i oppreisning.

Hensikt er irrelevant
Mange har en idé om at uttalelser ikke er rasistiske når de ikke er sagt for å diskriminere. I en sak for Diskrimineringsnemnda fra mai 2025 ble en kantinemedarbeider tilkjent 50.000 kroner i oppreisning for gjentagende negative kommentarer over tid fra kjøkkensjefen knyttet til hennes etnisitet. Han spurte henne for eksempel om «hvorfor hun som kom fra et fattig land, kastet mat», «hvorfor hun var i Norge ettersom hun dro på ferie til hjemlandet», og uttalte at «folk fra hennes land ikke er som han selv og andre hvite, blant annet ved at de ikke får reise til USA», samt påstander om at hun hadde psykiske problemer, burde dra til lege, snakket dårlig norsk, ikke var smart og burde komme seg på norskkurs. Kjøkkensjefen mente at dette ikke var trakassering eller rasisme, men irettesettelser fordi hun ikke gjorde jobben sin godt nok. Nemnda mente at dette ikke holdt. Selv om kjøkkensjefens hensikt ikke var å trakassere, men å irettesette den ansatte, var det tilstrekkelig at ytringenes virkning var trakasserende. Kjøkkensjefens hensikt var irrelevant. Kjøkkensjefen hadde en overordnet stilling, og det var snakk om flere ytringer som skjedde over tid i en arbeidsrelasjon. Utsagnene var alvorlige, krenkende, nedverdigende og ydmykende.

Må ta rasisme på alvor
Skoleledelsen og lektorer må også oppfylle sin lovbestemte plikt til å forebygge og stoppe rasisme. Forebyggingsplikten innebærer ikke at rasisme nødvendigvis opphører, men krever at noe faktisk gjøres.

I lovforarbeidene står det: «Plikten til å forhindre innebærer å gripe fatt i aktuelle situasjoner med påstått trakassering og utrede hva som har skjedd og komme med forslag til løsning. Det kreves ikke at den ansvarlige faktisk har forhindret trakasseringen, det er tilstrekkelig at den ansvarlige har forsøkt å forhindre den.»

Diskrimineringsnemnda behandlet for noen år siden en litt oppsiktsvekkende sak som gjaldt en barneskoleelev utsatt for rasistisk mobbing over flere år. Selv om skolen hadde gode systemer og gjorde en god innsats for å forebygge mobbing og rasisme, grep skolen ikke inn eller iverksatte tiltak for å stoppe den rasismen jenta ble utsatt for. Nemnda skrev at de «finner det påfallende at skolen omtaler det som samspillsproblemer, og at A ofte misforstår de andre, istedenfor å bruke begrepene trakassering på grunn av etnisitet eller rasistisk mobbing, begrepet foreldrene bruker. De trakasserende uttalelsene er etter nemndas vurdering tydelige og det er uklart hva som skal være mulig å misforstå i uttalelser om at A er ‘svart’, ‘ne**r’, ‘brun bæsj’, ‘skal tilbake til jungelen’ og at ‘familien er aper’».

Lærere må passe seg også!
At lærere kan ilegges ordenstraff og til og med sies opp på grunn av rasistiske uttalelser mot elever, er sikker arbeidsrett. Lærere har en åpenbar plikt til å avstå fra krenkende ord eller handlinger overfor elever. Dette gjelder også rasistiske uttalelser. Allerede for tjue år siden ble en lærer i videregående ilagt en ordensstraff etter at retten fant det dokumentert at han ved flere anledninger tiltalte eleven med n-ordet, og spurte om det var normalt å være gigolo i hjemlandet. Retten syntes heller ikke at lærerens uttalelse til eleven om at grunnen til at han var dum og lat «fordi de i elevens hjemland ikke går på skole. De klatrer i trærne og spiser bananer», var spesielt sjarmerende, og ordensstraffen ble opprettholdt.

Lærere skal også beskyttes mot rasistisk trakassering
Heller ikke lærere skal måtte tåle rasistisk trakassering, verken fra kollegaer eller fra elever. Vi har hatt et par saker i Lektorlaget hvor medlemmer utsettes for ganske grov rasisme av elever, uten at ledelsen tar dette på alvor og heller ikke fremstår som spesielt handlingsrettede for å få en slutt på trakasseringen. Alle sakene gjaldt ungdomsskoleelever.

Det ene tilfellet gjaldt en lærer med blandet etnisk opprinnelse som ble kalt «jævla ne**r» og «jævla svarting». I foreldremøte med læreren bagatelliserte foreldrene ordbruken og brukte deler av ordbruken selv. Den andre saken gjaldt en lærer med sørasiatisk opprinnelse hvor noen elever gjennomgående slengte ufinheter om lærerens hudfarge og dårlige norskkunnskaper. I ingen av disse sakene grep skoleledelsen inn for å støtte læreren i møtet med foreldrene eller tydeliggjøre for eleven at denne typen oppførsel var uakseptabel.

Det er ikke bare rasisme som utfordrer. I en sak som gjaldt trakassering på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ble en ikke-binær lærer utsatt for vold og trusler fra elever. Selv om elevene ble flyttet ut av lærerens klasse, hadde skoleledelsen verken evne eller vilje til å få slutt på trakasseringen. Oppsiktsvekkende nok fikk lærerne forbud mot å gi disse elevene anmerkninger for trakasserende uttalelser, da ledelsen mente at dette kunne eskalere situasjonene.

Når lærere fratas muligheten til å gi anmerkning, står de i praksis uten virkemidler til å kunne stoppe dårlig og uakseptabel adferd. Dette gir dårlig signaleffekt.

I disse tre tilfellene har lærerne byttet arbeidsplass av ulike grunner. Fellesnevneren er imidlertid manglende opplevd lederstøtte og en uvilje til å ta rasistisk diskriminering videre for dermed å sette seg selv i en enda mer sårbar situasjon.

Etnisk profilering heller ikke bra
Et eksempel på at etnisk diskriminering og etnisk profilering tas mer på alvor i rettsapparatet, er en nylig avsagt dom i Oslo tingrett om etnisk profilering. Diskrimineringsnemnda fastslo for noen år siden at en advokat i Trondheim med ghanesisk opprinnelse som var blitt utsatt for ti politikontroller i bil i perioden 2015–2020, var utsatt for diskriminering gjennom etnisk profilering. Ingen av kontrollene avdekket mistanke om straffbare forhold. Han tok saken videre til tingretten og krevde erstatning for diskrimineringen, ettersom han hevdet at politikontrollene var i strid med hans menneskerett til privatliv. Dette var tingretten enig i, og påla politiet å betale ham 200 000 kroner i erstatning.

Selv om saken gjelder et annet saksfelt enn utdanningssektoren, er den kanskje en indikasjon på at domstolene fremover vil slå hardere ned på rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet enn tidligere.

Det er på tide.