Faglige fanebærere

I april møttes Lektorlagets fagutvalg for første gang siden det ble oppnevnt nye medlemmer for inneværende landsmøteperiode. Flere er erfarne i utvalgene, men over halvparten stiller for første gang i disse rådgivende organene.

– Det var veldig stor interesse for å bli med i fagutvalgene i denne runden, forteller fagsjef Wenche Bakkebråten Rasen.

Første nestleder i Lektorlaget, Olav Myklebust, ba utvalgene om å komme med råd og innspill til særlig KI og innholdslister med utgangspunkt i fagene de underviser i. I tillegg fikk fagutvalgene oppdateringer om hva som er i bevegelse politisk innenfor skolefeltet.

Hva skjer i departementet?
Sindre Lysø, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, orienterte om pågående politiske prosesser.

– Det aller viktigste nå er å snu den negative utviklingen i skoleresultatene, og da må det satses på lesing og grunnleggende ferdigheter.

– Vi begynner å få mange rapporteringer om konsekvensene av skjermbruken til barn og unge. Og dette har blitt enda mer krevende å håndtere etter inntoget av KI. Vi ønsker innspill på i hvilken alder elevene bør begynne å lære om disse verktøyene, og når de bør tas i bruk. Dette trenger vi gode diskusjoner rundt, sa han.

Lysø fortalte at departementet vil ha en føre var-tilnærming til teknologi i skolen.

– Vi ønsker tanker, råd og innspill fra dere, og vi setter pris på dialogen med Lektorlaget. Dere utfordrer det etablerte i større grad enn andre gjør, og dette setter vi pris på i departementet, sa han.

Lysø tok imot både ris, ros og spørsmål fra salen – og i den påfølgende pausen:

– Når det legges så mye fokus på fullføring, hva gjør dette med fagligheten?

– Vi må se på dimensjoneringen av fagtilbudet. I dag blir altfor ofte studiespesialiserende oppsamlingsklasser av elever som ikke kommer inn på andre linjer – med de konsekvensene det får.

– Geografi har vært et allmenndannende fag siden 1800-tallet. Jeg er redd det forsvinner med den nye fag- og timefordelingen i videregående.

– Jeg syns alltid vi får høre at skolen er utdatert, og at vi må endres og endres. Men elevene er utfordret av samfunnsendringer utenfor skolen. Både skjermbruk, oppdragelse og integreringsutfordringer er faktorer som ligger utenfor skolen, men likevel er det alltid skolen som må endre seg for å løse dette. Fortsetter vi slik, får lærere gang på gang oppgaver det er umulig å lykkes med.

Videregående i støpeskjeen

Hva er problemet i dagens videregående opplæring? Spørsmålet ble stilt av NIFU-forsker Marianne Takvam Kindt. Jo, den passer ikke for de svake elevene, og er ikke godt nok tilpasset den mangfoldige elevgruppen. Elevene blir ikke godt nok studieforberedt, og fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.

Når nå videregående opplæring skal endres, fortalte hun at man står overfor tre sentrale dilemmaer:

Hvordan vekte obligatoriske fellesfag mot elevenes valgfrihet? Hvordan balansere høy gjennomføring med best mulig studieforberedte elever? Og hvordan vurdere behovet for stabilitet og fordypning i fagene opp mot bredde, relevans og nye behov i samfunns- og arbeidslivet?

Skandinaviske forskjeller
NIFU-forskeren har sett på hvordan videregående opplæring er organisert i Sverige, Danmark og Norge.

Norge er det eneste av de tre landene med fritt inntak til videregående opplæring. Kravet er bare å ha gjennomført grunnskolen. I Danmark må man ha bestått avgangseksamen, og det er karakterkrav for å komme inn på studiespesialisering. I Sverige må elevene ha bestått svensk, engelsk og matematikk og ni andre fag for å søke studiespesialiserende i videregående.

I Danmark har de en selvstendig formålsparagraf for videregående opplæring, og har tydelig definert hva som ligger i begrepet generell studiekompetanse. Det er faglig bredde og dybde, selvstendighet, samarbeidsevne, evne til å oppsøke kunnskap, god skriftlig fremstilling og evne til kritisk bearbeidelse. I Norge angir lovverket i mindre grad retning, og heller ikke hvilke konkrete krav i høyere utdanning elevene må forberedes til.

– Dette gjør at man i Norge får mer ansvar for å tilrettelegge for elevene, sa hun.

I Norge har vi mange flere fellesfag. I Danmark og Sverige blir videregående opplæring spissere og smalere faglig idet elevene raskere rettes inn mot fagområder i høyere utdanning.

– Økt valgfrihet ser ut til å gi økt gjennomføring for de svakere elevene, men vi ser samtidig at elever med ressurssterke foreldre velger klokere – det vil si at de velger fag som gir en høyere, langsiktig avkastning, fortalte Takvam Kindt.

Innspill fra fagutvalgene 

Hvilken politikk bør Lektorlaget på KI i skolen? Hvordan gjennomføre muntlig eksamen i ulike fag? Vil vi ha innhold eller kompetansemål i læreplanene, og hva mener dere om fremtidens fellesskole?

Det var store spørsmål fagutvalgene fikk på oppstartsmøtet i april. Fremover skal det jobbes i de enkelte fagutvalgene, og de skal sende sine råd og betraktninger inn til politisk nivå i Lektorlaget.

– Sentralstyret skal lande en politikk på KI i skolen før sommeren, og da vil de ha innspill fra dere, sa Bakkebråten Rasen.