Brudd i forhandlingene

Tirsdag 20. januar brøt Lektorlaget forhandlingene med KS om arbeidstidsavtalen i skoleverket, SFS 2213, tre uker på overtid. Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund brøt samtidig.

For stor avstand, ble ikke møtt på noen av kravene, kaldt forhandlingsklima – dette var noen av kommentarene fra lærerorganisasjonene etter bruddet. Det var lite å hente da partene møttes i januar for å gjenoppta forhandlingene som stoppet opp før jul, og bruddet mellom KS og lærerorganisasjonene var et faktum få timer senere. Dermed går skolens arbeidstidsavtale inn i vårens hovedoppgjør. Sist gang dette skjedde, var i 2014.

Krevde helt ny avtale
KS gikk hardt ut før forhandlingene og sa de ville ha en helt ny arbeidstidsavtale i videregående skole. Og at denne måtte være mer fleksibel «både når det gjelder tid, sted, lengde, progresjon og måten opplæring gis på».

– Utgangspunktet til KS var å skrote en avtale vi mener i all hovedsak fungerer godt. KS skyver fullføringsreformen og behovet for meropplæring foran seg, og mener at det krever helt nye arbeidstidsordninger i skolen. Disse premissene kunne vi ikke gå med på, sier Helle Christin Nyhuus.

– Sist gang KS gikk så hardt ut og ville ha mer kontroll på lærernes arbeidstid, var i 2014. Prøver de det samme nå igjen?

– Mye tyder på at KS mener at lærerne må bruke mer tid på skolen for å få tid til skoleutvikling og samarbeid. Dette står i skarp kontrast til nåværende avtale, som understreker at undervisning er kjerneoppgaven, sier Nyhuus.

– Forslaget innebærer så omfattende endringer at det er ingen realisme i at dette kan løses på noen korte forhandlingsdager. Særlig når det mangler faktabasert kunnskap om hva som er konsekvensene av fullføringsreformen, forklarer hun.

Nyhuus er ikke negativ til at deler av fullføringsreformen kanskje krever justeringer i arbeidstidsavtalen. Men fullføringsreformen er fremdeles i støpeskjeen, så hun avviser kontant at dette krever at man kaster alt av avtaleverk på båten. Hun er svært kritisk til at KS legger opp til en så sterk styring av lektorene.

Flere avtaler kompliserer
Bruddet betyr at arbeidstidsavtalen blir en del av vårens hovedoppgjør, noe som kompliserer vårens lønnsforhandlinger. Men det er ikke bare arbeidstidsavtalen som er skjøvet på. Det samme er hovedavtalen, som blant annet regulerer medbestemmelse og tillitsvalgtes rettigheter. Avtalen om OU-midler går også inn i vårens oppgjør. Denne siste er ordningen som regulerer de svært sentrale opplærings- og utviklingsmidlene som finansierer kurs for tillitsvalgte.

– Når det er så mye i spill samtidig, er det ikke da lettere for KS å sette det ene elementet opp mot det andre – ikke minst lønnsveksten?

– Det er ingen tvil om at dette kommer til å bli et uvanlig krevende oppgjør. Ikke bare fordi lønn, arbeidstid og viktige avtaler for tillitsvalgte skal forhandles samtidig, men også fordi vi møtes med en kommuneøkonomi som er strammere enn noen gang tidligere, sier lektorlagslederen.

Streikerett
En av konsekvensene av at avtalene går inn i hovedoppgjøret, er at det er streikerett på dem. Frist for å komme til enighet er natt til 1. mai.

– Er dere forberedt på at dette kan gå til mekling og kanskje streik?

– Vi forbereder oss alltid på alle mulige utganger av forhandlinger, men vi ønsker først og fremst gode løsninger i reelle forhandlinger. Det krever imidlertid en motpart som respekterer at undervisning er skolens kjerneoppgave, og at lærerne må ha et vern om sin arbeidstid, avslutter Helle Nyhuus.

Inntil ny arbeidstidsavtale er fremforhandlet, jobber alle landets lærere i KS-området etter gammel arbeidstidsavtale.