Relativt sjelden engasjert

Hvordan utvikle læreplaner slik at elevene syns de er interessante og engasjerende? Dette spørsmålet ble stilt på et seminar på OsloMet i januar. En av innlederne var Christian Brandmo, en av 23 forskerne i EVA2020 (Evaluering av Fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser 2019–2025).

Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, ga smakebiter fra forskningen i EVA2020, hvor de har sett på motivasjon, trivsel, faglig klassemiljø, holdninger til tverrfaglige tema og karakterer. Funnene er basert på intervju med over 7600 9.-klassinger og 530 lærere over fire skoleår fra 2020/2021 til 2023/2024.

– Læreplanene er preget av et positivt læringssyn med utgangspunkt i at barn og unge er nysgjerrige og at det ut fra dette skal utvikles engasjement og utforskningstrang, sa Brandmo.

Kjeder seg
Forskerne har sett at elevene kjeder seg, er lite engasjerte, men at de er strategiske og prioriterer hva de bruker tid og krefter på. Eller som Brandmo uttalte, satt på spissen: Hvordan komme seg gjennom med minst mulig innsats. Han legger til at det antakelig har en viss betydning at det er nettopp 9.-klassinger det er sett på i denne repeterende tverrsnittstudien. Elevene er i en alder der de skårer lavest på motivasjon.

– Elevene selv mener de har gode metakognitive ferdigheter, altså gode evner til å vurdere om de har lært, forteller han, men legger til at forskerne er litt mer skeptiske til om dette stemmer.

Elever som liker å tenke
Forskerne har sett på Motivasjon for tenking som kontrollvariabel for resultatene. De som skårer høyt her, er elever som liker abstrakt tenking, som oppgir at de liker å tenke nøye gjennom ting, og at de liker å tenke logisk. Dette ene trekket korrelerer positivt med skoleprestasjoner, og på hvorvidt de opplever støtte fra lærere og andre elever.

På den andre siden er det 23 prosent av elevene som ikke har motivasjon for abstrakt eller logisk tenking.

– Skolenes økte vektlegging av dybdelæring og refleksjon, kan ha gjort skolen mindre tilgjengelig for nettopp denne gruppen elever, forteller Brandmo at forskerne i EVA2020 har spekulert på.

Smalt pedagogisk perspektiv
Han mener at selv om det er store individuelle forskjeller mellom elevene, er det ikke dermed sagt at en mer praktisk skole løser utfordringene til alle. Han mener det må jobbes på flere plan for å få en mer inkluderende skole.

– Læreplanene har et veldig smalt pedagogisk perspektiv, og bygger nesten bare på elevenes indre motivasjon for å lære. Og lærerne får hele byrden med å gjøre skolen interessant for elevene, sier han.

Christian Brandmo mener læreplanene bør bygge på et bredere motivasjonsperspektiv, og pekte samtidig på utfordringen med at motivasjon er lite vektlagt i lærerutdanningene. Dermed lærer ikke studentene hvordan de skal jobbe praktisk med elevenes motivasjon.

– Beskrivelser av at «elevene skal lære å lære», er helt frikoblet fra motivasjon. Det bør jobbes med realistiske holdninger til læring. Eleven må vite at det til tider er krevende, la han til.

Forskerne i EVA2020 anbefaler en gjennomgang av læreplanens overordnede del for å sikre at omtalen av elevers læring og motivasjon bygger på en realistisk forståelse av elevene