Nyanser av guttekrise

Guttekraft i Bergen

Gutters politiske høyredreining og holdning til likestilling har skapt moralsk panikk, men er det egentlig stor grunn til å være urolig?

Åpningstaler på Christiekonferansen var svenske Lucas Gottzén, en av Nordens fremste forskere på gutter, menn og maskulinitet. Han ser på hvordan unge menn i Norden formes i dag, og utforsker spennet mellom internettets stereotypiske mannsidealer og den virkeligheten som guttene faktisk lever i – med våre forventninger om blant annet likestilling.

– Både i mediene og i politiske debatter hører vi veldig mye om mannsroller og maskulinitet i krise. Og det er mye som peker i den retningen. Guttene henger ikke med i skolen. De får dårligere karakterer og går ikke videre i utdanningsløpet i samme omfang som jentene. De søker ikke hjelp og støtte for psykisk uhelse. Og selvmordstallene er høyere hos menn enn hos kvinner. Et annet problem det pekes på, er knyttet til gutters seksualitet, heteroseksuelle gutters konsum av stadig grovere porno, og at stadig yngre gutter utvikler et pornomisbruk.

Gottzén trakk frem noen trekk som er sentrale i det som oppleves som elementer av guttekrise. Det ene er utviklingen av mannosfæren – den nye formen for mannsbevegelse.

– Denne skiller seg fra eldre former for mannsbevegelse ved at den først og fremst treffer unge gutter. De siste fire–fem årene har mannosfæren blitt mainstream – fra små, lukkede forum til TikTok og YouTube, sa han.

Han fortalte om et nytt fenomen, kanskje det største i mannosfæren akkurat nå, looksmaxxing, der gutter prøver å forbedre utseendet sitt. Ikke bare gjennom trening, men også hvordan forme ansiktet for å endre proporsjonene. Her er det ekstreme varianter som å skadeslå kinnbeina for å få dem større.

Seksuell vold og det nordiske paradokset
Gottzén trakk også frem utfordringen med seksuell vold. Unge kvinner mellom 16 og 24 år er mye mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn. Han viste til en undersøkelse fra 2025 der 20 prosent av unge kvinner oppga å ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep i løpet av det siste året.

Gottzén viste også til en graf fra EIGE, EUs undersøkelse om likestilling, som viser det som kalles det nordiske paradokset. Danmark, Sverige, Finland og Nederland skårer aller høyest på EUs likestillingsindeks, men er også landene med den aller høyeste forekomsten av kvinner som utsettes for fysisk og seksuell vold.

– Vi lever i verdens mest likestilte land, men vi har også veldig høye tall på seksualisert vold. Det er de unge kvinnene som rammes, og det er primært kjærester eller klassekamerater som utøver volden, sa han.

Gottzén sa at noe av årsaken til disse høye tallene kan være mer rapportering og en større bevissthet rundt problematikken. Men dette forklarer ikke alt. Flere har pekt på normaliseringen av stadig grovere porno. Denne sammenhengen er vanskelig å påvise gjennom forskning, men Gottzén har i eget intervjumateriale snakket med gutter som erkjenner at pornokonsumet deres gjør at de presser jentene til stadig mer voldsom sex.

Han understreket at det er nyanser. Selv om vi har høye forekomster av seksualisert vold, møter han som forsker også mange unge gutter med sunne idealer, og som er svært bevisste på samtykke og respekt for egne og andres grenser.

Hva kan vi lære av gutta i Värmland?
Lucas Gottzén løftet fram et forskningsprosjekt ved Stockholms universitet hvor Susanna Areschoug har sett på ungdomskultur på den svenske landsbygda. Her ble ungdom i Värmland observert både i skolehverdagen og i konfirmasjonsundervisningen. I doktorgradsavhandlingen I den moraliska periferin beskriver hun en høy forekomst av både trolling, rasisme og machokultur i hverdagen til disse unge guttene mellom 14 og 16 år.

Men Areschoug dro tilbake til de samme ungdommene i Värmland noen år etter. Da var guttene 22 år, og Gottzén forteller at de fleste da distanserer seg fra oppførselen. Guttene har også en forklaring på hvorfor de var grenseoverskridende som yngre.

– Flere fortalte at de opplevde at skolen og lærerne prøvde å trykke inn selvfølgeligheter hos dem. Likestilling, demokrati, antirasisme, alle disse verdispørsmålene som finnes i svenske og norske skoler og i opplæringslovene som pålegger lærerne å undervise i disse temaene, forteller Gottzén.

– De vet alt dette allerede. Trollingen eller tullingen med rasisme og nedsettende karakteristikker ble benyttet som en måte å provosere og stille spørsmål ved voksne autoriteter på, sa han videre.

Forskeren mener at dersom vi skal lære noe av disse guttene i Värmland, så er det å jobbe med gutter der de er, i deres erfaringer og virkelighet, og i deres perspektiver på tilværelsen.

– Vi kan ikke bare fortelle hva de skal mene og tenke om verdispørsmål nedfelt i opplæringsloven. Vi må også lytte til hva som er problemene i deres liv. Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Hvordan skal jeg få jobb? Hvordan skal jeg klare å forsørge meg? Hvor skal jeg bo? Hvor skal jeg finne noen å elske og leve med? De spørsmålene er viktigere for dem enn å tenke riktig. De vet allerede hvordan de skal tenke og handle riktig. Men de trenger også å få svar på sine dypeste spørsmål, og disse svarene gir ikke alltid skolen. Da går mange av dem til Andrew Tate eller andre i mannosfæreuniverset.

Forskerens klare oppfatning er at gutter ikke søker seg inn i mannosfæren fordi de er rasister eller hater kvinner. De søker seg hit fordi de er sårbare og har et problem i livet sitt som de vil finne en løsning på. Han påpekte videre at selv om det er mye negativt og destruktivt å finne i den såkalte mannosfæren, er det også et sted der mange går for støtte og råd, og mange finner dette her.

– Utfordringen er at de unge allerede vet hva som er riktig, men ikke agerer etter dette, sa han, og la til at motstand mot likestilling eller rasistiske eller homofobiske utsagn kan være en trassreaksjon. Alle unge generasjoner prøver å provosere og utfordre eldre generasjoner. Og noen ganger kan det fungere bedre å overse provokasjonene.

– Vi skal selvsagt fortsatt jobbe mot homofobi, rasisme og antifeminisme, men jeg har jobbet med dette i mange år. Jeg tror mindre på ulike holdningsskapende programmer og mer på å gå ut fra de materielle utfordringene guttene har i sin egen hverdag, sa han.