Videregående skole knas videre

I månedene som kommer, oppfordres det til å sende innspill til Utdanningsdirektoratet (Udir) om hva som bør være innholdet i fremtidens videregående skole.

Udir er i full gang med å utvikle ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring. Arbeidet skal også inkludere fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Lite endret på 30 år
Fagtilbudet, organiseringen og strukturen i studieforberedende opplæring har ikke endret seg stort siden 1990-tallet. Liedutvalget pekte på at skoledagene er for fragmenterte, og at dette hindrer målene om dybdelæring og tverrfaglig forståelse.

Hver femte elev fullfører ikke videregående, og mange er ikke godt nok forberedt til utdanning og arbeid. Udir mener at oppfølging av fullføringsreformen må bidra til å løse fem problemer i videregående opplæring:

• Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
• Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt.
• Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
• Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppa.
• Videregående opplæring er ikke godt nok tilpasset voksne.

Utredningsleder i Udir, Erlend S. Granrud, har ansvar for prosjektet som ser på fremtidens videregående skole. På et frokostseminar i regi av NOKUT informerte han om hvor langt de er kommet i prosessen. 2025 gikk med til kunnskapsinnhenting, nå er det utredning og utvikling av prototyper. Her skal Udir utrede mulighetene for et framtidig ferdig rammeverk. Prototypen er ikke et ferdig produkt, men skal utvikles for å se utenfor dagens fag- og timefordeling. Forslagene skal etter hvert forankres hos berørte parter.

Uten begrunnelse
Granrud påpekte at fagtilbudet, organiseringen og strukturen i dagens videregående opplæring er gammelt. At fellesfagene har ligget ganske fast siden tidlig på 1970-tallet.

– Det trenger ikke være et problem at det er gammelt, men det er et problem at det er svakt faglig begrunnet. Da sitter vi med et tilbud som vi ikke vet hvorfor vi har eller hva det skal bidra med, sa Granrud på seminaret.

I Sverige og Danmark finnes det egne formålsparagrafer for videregående. I Norge gjelder formålsparagrafen for hele utdanningsløpet. Den norske videregående skolen gir dermed i mindre grad retning, og angir ikke hvilke krav i høyere utdanning elevene må forberedes til. Det er ikke noe tydelig krav til hva det egentlig betyr å være studieforberedt. Studiekompetanse er definert av reglene om vitnemål. Du kan følgelig gå ut av videregående med karakteren 2 i alle fag – og på papiret være studieforberedt.

Granrud sa at samfunnsutviklingen og nye krav til framtidas kompetanse gjør at vi må tenke nytt rundt strukturen og innholdet i studieforberedende opplæring. Og han pekte på tre dilemmaer eller spenningsforhold:

Å finne en god balanse mellom hva som er fellesfag, og elevens valgfrihet. Å få høyest mulig grad av gjennomføring opp mot å være best mulig studieforberedt. Å ha stabilitet hvor fag ligger fast i mange år, opp mot løpende tilpasninger.

Fellesfag-problemet
Granrud er opptatt av byggeklossene av fag som danner ulike programretninger, og tror løsningen kan være ved å gå inn i disse boksene av fellesfag.

– Når vi snakker om fellesfag, hva er det vi faktisk mener? Fellesfag er ikke likt for alle. Det kan være historie, som ikke tilbys på yrkesfag. Det kan være naturfag, som er mye mindre for yrkesfagelevene. Det kan være fremmedspråk som er på ulike nivåer. Det kan være norsk som har ulike læreplaner. Påbygg får dessuten bare et utvalg av fellesfagene. I dag er det ulike krav til den samme kompetansen. Er det ønskelig? sa han.

Fremover skal det være dialog med UH-sektoren om hva de mener kreves for å være studieforberedt. Det kommer flere forskningsrapporter i løpet av vårparten.

– Mellom april og september kommer vi til å ha en stor og åpen høring. Alle kan gå inn og uttale seg, oppfordret han til slutt.