Hva skal vi med fellesskolen?

Helle Christin Nyhuus siterte et medlem for å belyse hvordan det kan oppleves å jobbe i førstelinja i dagens skole.

– Når vi ser tegn til svikt i resultater, rekruttering og trivsel i skolen, er det ikke bare et sektorproblem, men et samfunnsproblem. Og selv om skolen er en unik arena hvor alle barn og unge går, betyr det ikke at alle samfunnsproblemer skal løses her, slo hun fast.

Nyhuus sa at skolen må prioriteres i budsjettene, selv om økonomien blir strammere. Hun etterlyser dessuten en bedre sammenheng mellom styring og ansvar, og legger til at styringsstrukturen i skolen er uklar.

– Mange har makt, men få tar ansvar. Og våre medlemmer mener at den politiske styringen går foran faglige hensyn i skolen. Dette undergraver både lærerprofesjonen og fellesskolen, sa hun.

Regjeringen ønsker å ruste fellesskolen for fremtiden, og har nedsatt et utvalg som skal se på hvordan skolen bør utvikles for å håndtere utviklingstrekk i samfunnet. Nyhuus opplyste at Lektorlaget gir fortløpende innspill til utvalget, og trakk blant annet frem behovet for tillit til profesjonen, nødvendigheten av kvalifiserte lærere, utfordringene med for store klasser og en individualisering som går på bekostning av fellesskapet.

Utviklingstrekk som utfordrer
Lederen av Fellesskoleutvalget, Bjørn Haugstad, orienterte om hvor langt utvalget er kommet i prosessen.

– Hvis dere blir provosert eller engasjert av noe jeg sier, kom gjerne med innspill til utvalget, sa Haugstad til deltakerne på Lektorkonferansen. Haugstad la frem fem utviklingstrekk han mener utfordrer skolen: det postfaktuelle samfunnet som utfordrer demokratiet, en akselererende teknologiutvikling, demografiutfordringene, voksende ulikhet i økonomi og psykisk uhelse samt for sterk individualisering på bekostning av fellesskapet.

– Individuelle tilpasninger er bra og i henhold til loven, men elevene trenger også å trene på å være i et fellesskap. Og noen ganger på å innordne seg, sa Haugstad. Han trakk frem at forskjellene i læringsutbytte har økt mellom lav- og høyinntektsfamilier. Og at dette påvirker både helse, levealder og psykiske lidelser.

– En god skole motvirker frafall og utenforskap. Det er ikke noe som har høyere avkastning samfunnsøkonomisk enn en klokt benyttet krone i skolen, sa han.

Men temmelig hjelpeløse
- Hvordan skal vi motivere elever til å lære når det finnes KI-verktøy? spurte filosof ved Universitetet i Oslo Lars Fr. H. Svendsen. Han har undervist i over 30 år, og mener å observere noen utviklingstrekk hos ferske studenter. Ifølge han er de gjennomgående mye høfligere og hyggeligere enn før, men temmelig hjelpeløse.

– De har påtakelig mindre evne til å orientere seg på egen hånd, og må ha detaljerte instrukser. De er mer umodne enn de pleide å være. En amerikansk psykolog har sagt at det er et modenhetsgap på tre år mellom denne og foregående generasjon. Dagens russ er gårsdagens konfirmanter, sa han. Han mener også at dagens studenter lider under en besynderlig vrangforestilling om at alt kan forhandles om. Han nyanserer seg en smule, og påpeker at selv om mange er like modne og like intelligente som før, er de mer uselvstendige.

– Dette er ikke for å henge dem ut, men hvis de er annerledes, må de håndteres annerledes, sa han. Hans erfaring er at de viser lite initiativ til å finne ut ting på egen hånd. Og at de bryr seg mindre om prosess enn resultat.

– Da har vi et krevende utgangspunkt for å få dem til å gå inn i en læringsprosess. Og så har vi KI i miksen. Man kan spørre seg om det er kjørt? sa han.

Svendsen trakk veksler på en ny bok han har utgitt hvor han ser på hva som kjennetegner dumhet og idioti.

– Den dumme tenker ikke, og idioten tenker dårlig. Det som er viktig, er at vi gir tvilen spillerom og lytter og tar på alvor oppfatninger som strider mot våre egne, avsluttet han.

Vil ha §12-saker
Line Marie Warholm, psykologspesialist og spaltist i Aftenposten, snakket om foreldrerollen, lærerrollen og ikke minst individualiseringen i samfunnet.

– Det foreldre er aller mest redde for i dag, er at barna deres skal falle utenfor eller være ensomme. Barna trenger relasjoner, men skal du ha venner, må du klare å sette dine egne behov til side av hensyn til fellesskapet. Du må kunne tilpasse deg, ellers vil ingen være sammen med deg. Dette paradokset ser ikke foreldre helt, sa hun. Warholm mener at vi har en foreldrerolle hvor vi er veldig tett på barna våre og kanskje både overbeskyttende og overinvolverte. Mange er mer opptatt av å være kompis enn av å fylle foreldrerollen. Grenseløs kjærlighet og vilje til å beskytte mot alt skaper en generasjon som ikke tåler livet, påpekte hun.

Warholm mener det er to ting man skal lære i skolen: hvordan lære og hvordan være sammen med andre. Hun mener dagens foreldre må tørre å sette grenser og stille krav. I stedet er det noen som tar dette videre med seg opp i systemet og stiller store krav til ansatte i barnehage, skole og hjelpevesenet. Mange forholder seg til skolen som en sørvisbedrift hvor man kan bestille det de vil for barna sine.

– Jeg ønsker meg så innmari at dere i skolen setter litt foten ned, og tør å si nei. Ta autoriteten tilbake! Dagens foreldre har behov for å møte noen som tør å ha en faglig autoritet, sa hun.

– Vi vil jo at barn skal stå på egne bein! Bli dugandes folk. Vi er så raske når de er lei seg eller strever, og har et enormt behov for å ile til for å hjelpe, men da får de ikke øvd på å håndtere egne følelser.2

Warholm forteller at når hun ber lærere sette grenser, møtes hun ofte med at det er vanskelig på grunn av paragraf 12. At elevene kan mene de er krenket av en ansatt på skolen.

– Hvorfor er dere så redde for de § 12-sakene? I dag er hele trøkket på dere som er på gulvet, selv om lederne presses økonomisk ovenfra. Hvis Statsforvalteren sitter med like mange klager som det er foreldre, er det jo kjempebra at dette blir synlig i systemet, var den klare oppfordringen fra henne. Og psykologspesialisten hadde mer på hjertet.

– Jeg syns det er så forunderlig at dere som gruppe er så stille i mediene. Jeg vet man kan få smekk på fingrene når man snakker om hvordan det er i skolen, men dere på gulvet vet hvor det trykker. Om dere beskyldes for å være illojale, spør jeg: Mot hvem? Hvor skal lojaliteten ligge? Her maner jeg til opprør! Sa hun.

Politikerdebatt
På slutten av konferansen deltok tre politikere fra utdannings- og forskningskomiteen til samtale. Det var stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), Simen Velle (FrP) og Guri Melby (V). De fikk spørsmål om hva som er det beste med dagens fellesskole. De tre politikerne var rørende enige om ett moment: at alle elever møtes i samme skole på tvers av bakgrunn og skillelinjer. Når det gjaldt synet på finansieringen av skolen, var det mer sprik i svarene. Sunniva Holmås Eidsvoll mente det må mer penger ut til kommunene, og var ellers kritisk til de nasjonale prøvene, som hun mener har hatt for sterk styring i skolen. Guri Melby (V) avviste at de nasjonale prøvene er hovedproblemet. Hun mente hovedutfordringen i dagens skole er stadig mer sammensatte elevgrupper, og at det legges stadig nye krav inn i skolen uten at det tilføres ekstra ressurser.

– Skal man få til individuell tilrettelegging, må man få mer tid og ha større lærertetthet, sa Melby.

Simen Velle (FrP) pekte også på dårlige rammer for kommuneøkonomien og et helt unødvendig dokumentasjonskrav.

– Mitt langsiktige mål er å komme med klare føringer for hva vi vil politisk med skolen, og at dere gjør jobben uten så mye byråkrati og krav, sa han.

- De siste 20 årene har styringen i skolen gått i feil retning, sa Holmås Eidsvoll. Hun mente at profesjonen må få mer tillit. Melby pekte på at mange lærere er frustrert over at det ikke er nok tid til å få gjort jobben godt, og tror på større lærertetthet og mindre gruppestørrelser.

– Det bør dessuten være flere karrieremuligheter i skolen. Vi vil ha en lærerspesialistordning, slik at du kan gjøre karriere faglig, sa Melby. Hun mener læreryrket har stått stille, siden man i praksis har samme stilling i 40 år med mindre man går inn i ledelsen. Sunniva Holmås Eidsvoll poengterte at karriereveier må avtales mellom partene, ikke av politikerne.

– Vi må gjøre skolen til et mer engasjerende sted å være. Vi må ikke senke kravene i lærerutdanningen, men beholde firerkravet. Vi må la læreren få lov til å gjøre jobben sin, bruke tiden til å undervise, avsluttet Velle.