Fremmedspråk i fritt fall i norsk skole

Interessen for andre fremmedspråk enn engelsk har stupt blant elever de siste årene. Verst er nedgangen for fransk og tysk. Stadig færre ungdomsskoler tilbyr undervisning i disse språkene, dels på grunn av lav etterspørsel. Den labre interessen for språkfag sprer seg til videregående skoler. Også i høyere utdanning er det stadig færre studenter som velger å ta master i fremmedspråk. Færre lærere får dermed kompetanse i andre fremmedspråk enn engelsk.

Suksesshistorier med fremmedspråk

Selv om interessen for språkfag blant norske elever og studenter går ned, finnes det skoler og universiteter med populære språklinjer. Internasjonalisering, utveksling og kursing av lærere er noe av forklaringen.

Nylig møttes skolefolk og forskere til en dagskonferanse ved Universitetet i Oslo (UiO) i regi av Universitets- og høgskolerådets avdeling for humaniora. Fins det noen løsninger på krisen for fremmedspråk? Og hvilke følger får det at stadig færre nordmenn kan andre fremmedspråk enn engelsk?

Engelsk er ikke nok
De lave søkertallene tyder på at fremmedspråk nå oppleves som lite relevant for elever og studenter. Fremmedspråkenes fall i popularitet har mange årsaker. Nordmenn er blant de beste i engelsk i Europa. Mange tror at gode engelskkunnskaper er nok i de fleste jobber.

– Men engelsk er ikke nok, sa utdanningsleder Alexandra Spalek ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Det humanistiske fakultetet, Universitetet i Oslo.

– Studenter vil helst få en jobb etter studiene. Det påvirker i stor grad hvilke fag de satser på, forklarte Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon. Selv studerer han tysk, og fikk spontan applaus for det i salen.

Han mener det ikke blir kommunisert godt nok hvor matnyttig språkutdanning kan være i arbeidslivet. Kunstig intelligens (KI) har dessuten revolusjonert måten å kommunisere på. Mange unge tror derfor det er bortkastet å pugge portugisisk i årevis, når ChatGPT og lignende verktøy oversetter så godt.

Tysk taper terreng
På ti år har antall elever som tar tysk i ungdomsskolen, falt med over 30 prosent. 20 prosent færre elever tar fransk. Lyspunktet er at spansk øker.

– Likevel velger fortsatt godt over halvparten av elevene fremmedspråk, sa Gerard Doetjes, leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen. Han tror en av årsakene til nedgangen er at kommunenes økonomi er blitt strammere og at det går ut over språkporteføljen.

Språk åpner dører
Allerede for 20 år siden var politikere bekymret for fremmedspråkenes stilling i skolen. I 2005 la daværende statsråd Kristin Clemet frem stortingsmeldingen «Språk åpner dører» for å styrke fremmedspråk i grunnskolen. Hun var utdannings- og forskningsminister for Høyre fra 2001 til 2005.

Bondevik II-regjeringen fremmet forslag om et obligatorisk fremmedspråk i ungdomsskolen. Men forslaget strandet. Senterpartiet og SV var imot, mens Arbeiderpartiet var for. Senere har Høyre fått støtte for forslaget fra både SV og Venstre, mens Arbeiderpartiet har snudd. Clemet mener man bør starte tidlig å tilby flere fremmedspråk.

I stortingsmeldingen som Clemet la frem, foreslo de også at barneskoler som hadde mulighet, kunne tilby et fremmedspråk som valgfag.

– Språk er ikke bare teori. Jeg mener at man godt kan lære fremmedspråk mens man leker, sa Clemet, som nå er direktør for tankesmien Civita.

– Et lite land trenger fremmedspråk på grunn av handel og konkurranseevne. Men det har også stor betydning for kommunikasjon i hverdagen at vi forstår naboer og kolleger i et stadig mer multikulturelt samfunn, la hun til.

Også Sigrun Aasland, minister for forskning og høyere utdanning, er bekymret. Hun har selv studert i Frankrike, og opplevde at det å kunne fransk åpnet helt nye dører. For et lite land som Norge er språk viktig for handel.

– De som ikke forstår hverandre, kan vanskelig bli enige om kjøp og salg, sa Aasland.

Fransk-kunnskaper viktig for handel med laks
Espen Klævik-Pettersen illustrerte hvor avgjørende det er å kunne språk i næringslivet. Han er nå instituttleder ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder, men jobbet tidligere for Norges sjømatråd. Da var han assistent for Norges fiskeriutsending i forhandlinger med franskmenn om salg av et stort parti laks.

– Vi markedsførte laks i Frankrike med et budsjett på flere hundre millioner, og det var en stor fordel å kunne fransk når detaljene skulle utformes, sa Klævik-Pettersen.

Dette er et godt eksempel på hvordan språk er en attraktiv støttekompetanse for markedsføringsbedrifter eller handel. Universiteter bør bli enda flinkere til å vise at fremmedspråk er en ettertraktet kompetanse som gjør at studenter kan få mange ulike jobber, ikke minst attraktive jobber, mener han.

– I tillegg trenger vi hjelp fra myndigheter lokalt og nasjonalt, som rett og slett må prioritere fremmedspråkene i langt større grad enn i dag, sa Klævik-Pettersen.

Næringslivet mangler kompetanse
Underskudd på språkkompetanse er et problem for norske bedrifter, sa Rebekka Borsch, avdelingsdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO.

– Det skoleverket leverer, påvirker konkurranseevnen til næringslivet, sa Rebekka Borsch, som er direktør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO.

En kompetanseanalyse viser at 14 prosent av de spurte bedriftene har behov for ansatte med tysk-kunnskaper. Tre prosent har behov for fransk.

Underdekningen i fremmedspråk er nå nesten like ille som for STEM-fagene (naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk). Borsch oppfordret universitets- og høyskolesektoren til å gå i dialog med næringsliv og offentlig sektor om behovene for fremmedspråk.

I 2007 viste en landsomfattende undersøkelse at norsk næringsliv mangler ansatte som snakker fremmedspråk. Norsk statsforvaltning lider av samme problem. Tysk er det klart mest brukte fremmedspråket i norsk næringsliv, etterfulgt av fransk og spansk. I offentlig forvaltning er rekkefølgen litt annerledes, med fransk på topp.

Både næringslivet og offentlig forvaltning bruker engelsk som erstatningsspråk i situasjoner der de ansatte mangler relevant fremmedspråk. Det kan føre til store tap for næringslivet, i form av forsinkelser, feilleveranser, tapte salg og muligheter. I departementer kan manglende språkferdigheter hemme norsk innflytelse og internasjonalt samarbeid.

Arbeidsgiveres behov er skjult
Arbeidsgivere spesifiserer sjelden eller aldri behov for fremmedspråk i stillingsutlysninger. I beste fall er det vanligvis formulert som et ønske, ikke et krav, selv der kompetanse ville være en absolutt fordel.

Både i næringslivet og offentlig forvaltning etterspørres kompetanse i fremmedspråk som regel i kombinasjon med annen utdannelse innen ingeniørfag, økonomi, jus, statsvitenskap eller naturvitenskap. Men i Norge er disse studieretningene sjelden kombinert med studier i fremmedspråk. Arbeidsgivere velger da å etterspørre det de anser som den primære kvalifikasjonen.

Kan levere om vi får ressurser
Alexandra Spalek (UiO) mener situasjonen er særlig bekymringsfull for tysk og fransk. Ved universitetene merker de dessuten at studentene ikke har nok forkunnskaper fra videregående skole.

Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget, mener det bør bli et bedre samarbeid mellom videregående skoler og UH-sektoren. Dermed kan elevene få en glidende overgang til studiene. Hun mener skolen bør følge med på hvordan behovet i samfunnet endrer seg.

– Får vi ressurser, kan vi sørge for at elevene har det gøy med alle fag, sa Nyhuus.

UiO tilbyr nytt tverrfaglig studium Universitetet i Oslo tilbyr fra neste høst et nytt tverrfaglig bachelorstudium, «Språk og samfunn», som kombinerer spansk, fransk og tysk med sosiologi, samfunnsgeografi og sosialantropologi.

– Vi håper det vil vekke interesse, sa utdanningsleder Spalek.

Statsråd Aasland oppfordrer flere skoler til å benytte seg av EUs Erasmus+-tilbud om utveksling.

– Utveksling øker interessen for språk, mener Aasland.