JURIDISK TALT

En tilretteleggingssak kan være krevende for både deg og arbeidsgiveren din.

Tilretteleggingsbehov på jobben – do’s and don’ts

De fleste av oss må gjennom yrkeslivet ha kontakt med arbeidsgiveren vår om egen sykdom. Er vi heldige, handler det bare om egenmeldinger eller en kort sykmelding en gang iblant.

Men ikke så sjelden handler det om at man har fått redusert arbeidsevne i forbindelse med oppstått sykdom, skade eller slitasje. Som regel er man da sykmeldt en periode, men ganske snart dukker problemstillingen opp om hva som skal til for at du skal kunne komme tilbake på jobb helt eller delvis.

Plikter ved sykmelding
Det kan i noen tilfeller føles som utidig mas når du blir kontaktet av nærmeste leder mens du er syk og svak og helst bare vil trekke dynen over hodet. Da er det greit å vite at arbeidsgiveren din plikter å ta kontakt og å følge deg opp når du er sykmeldt. Målet er selvsagt at du skal kunne komme så raskt som mulig tilbake på jobb.

Noen plikter hviler også på deg når du er sykmeldt. Blant annet skal du samarbeide med arbeidsgiveren om en oppfølgingsplan innen det er gått fire uker. Denne har arbeidsgiveren din ansvaret for, men du plikter å delta aktivt for å finne gode løsninger. Du må være så tydelig du kan på hva som fungerer og ikke fungerer for deg i situasjonen som har oppstått, samtidig som du må være villig til å prøve ut ulike tiltak. Du skal dessuten delta i et såkalt dialogmøte som arbeidsgiveren skal kalle deg inn til innen det er gått sju uker med full sykmelding, der man diskuterer behovene dine opp mot mulige tiltak. Medvirkningsplikten er streng og knyttet opp mot retten til å motta sykepenger, men det fins selvsagt tilfeller der man i hvert fall i perioder er for syk til å kunne medvirke. Dette må i tilfelle legen din dokumentere.

Redusert arbeidsevne vs. nedsatt funksjonsevne
Arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt ved redusert arbeidsevne er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Man skiller i tilretteleggingssammenheng mellom på den ene side redusert arbeidsevne som følge av sykdom, ulykke, slitasje eller lignende, og nedsatt funksjonsevne, der tilretteleggingsplikten er hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven.

Vi skal her konsentrere oss om tilretteleggingsbehov som følge av at man har fått redusert arbeidsevne. Da plikter arbeidsgiveren å legge til rette for at du etter hvert skal kunne komme tilbake på jobb, helt eller delvis, ofte gradvis. I de fleste tilfeller handler det da om organiseringen av arbeidet og arbeidsoppgavene, og om å finne fram til tilretteleggingstiltak som primært skal gjøre at du skal kunne utføre dine vanlige arbeidsoppgaver.

Har man vært syk en stund og skal forsøke seg tilbake i arbeidslivet, er det lett å kjenne seg sårbar.

I noen tilfeller vil du ha behov for å få andre eller færre arbeidsoppgaver i en periode.

Sårbart å være syk, lett å trå feil
Har man vært syk en stund og skal forsøke seg tilbake i arbeidslivet, er det lett å kjenne seg sårbar. Derfor er en tilretteleggingssak krevende for både deg og arbeidsgiveren din. For deg fordi du må kommunisere med arbeidsgiveren din om personlige behov, noe som kan føles ubekvemt. For hvor mye har du lyst til å utlevere om egen helse? Skal du for eksempel holde tilbake opplysninger om egen diagnose, noe det er full anledning til?

For arbeidsgiveren din er en tilretteleggingssak krevende fordi det skal finnes fram til praktiske løsninger som fungerer – i balanse med andre ansattes og virksomhetens behov. Arbeidsgiveren har selvfølgelig heller ikke krav på fullt innsyn i den ansattes helseproblematikk, bare tilretteleggingsbehovene. Da famler man noen ganger litt i blinde. Det kreves menneskelig «fingerspissfølelse» overfor den som har behov for tilrettelegging. Den biten kan nok en del arbeidsgivere føle seg usikre på. Det er fort gjort å tråkke over med for nærgående spørsmål.

 

Hva bør du selv gjøre og ikke gjøre ved redusert arbeidsevne?

Vi har her listet opp en del do’s and don’ts:

Hold en åpen linje til arbeidsgiveren din
Dette kan være spesielt vanskelig hvis du er blitt syk som følge av psykososiale gnisninger i arbeidsmiljøet. Vårt råd da er at du ikke begraver hodet i sanden, men samler mot til å peke på reelle belastninger som har gjort deg syk. Hva har du erfart og opplevd? Hvordan kan ting gjøres annerledes? Pek på konkrete eksempler.

Vær helst åpen om årsakene til tilretteleggingsbehovene dine

Du plikter ikke å være åpen om diagnose, men jo mer arbeidsgiveren vet om tilstanden din og behovene dine, som jo går hånd i hånd, jo lettere er det å kunne finne løsninger sammen. Vurder nøye sammen med lege og fagforening hva det vil være fornuftig å opplyse om.

Skaff en legeerklæring som peker på tilretteleggingsbehovene
En legeerklæring som peker på behovene dine, kan være nyttig. Men pass på at den ikke blir for spesifikk, slik at det ikke fins rom for flere typer løsninger. Noen leger er overraskende tjenestevillige, men det er ikke hensiktsmessig at du får legen til å skrive at du ikke kan jobbe på fredager, eller at du ikke kan undervise i et bestemt fag. At du derimot trenger at arbeidsoppgavene dine kan utføres uten store og raske forflytninger i løpet av arbeidsdagen, eller at du må kunne legge deg ned i horisontalen i løpet av arbeidsdagen for å avlaste ryggen, er noe annet. Vi har flere tilfeller av uvilje hos arbeidsgiveren overfor såpass enkle tiltak som disse.

Forsøk å være realistisk i ønsker og krav.

Vær innstilt på å diskutere flere mulige løsninger
De vanskeligste tilretteleggingstilfellene er der begge parter låser seg i hva som er mulig og ikke mulig å få til. Forsøk å være realistisk i ønsker og krav. Du skal likevel vennlig, men bestemt si ifra om hva du anser som gode løsninger på utfordringene dine. Det kan handle om timeplanjusteringer, hvilke undervisningsoppgaver du kan klare, kontorplassen din og teamtilhørighet, for å nevne noe. Et negativt svar om at man ikke kan forskjellsbehandle av hensyn til kolleger, er det lov å problematisere. Tilrettelegging handler nettopp om individuell tilnærming. Da kan ikke alle kolleger behandles likt alltid, og det må arbeidsgiveren din manøvrere i.

La fortid være fortid
Det kan være krevende å se fremover. Like fullt er det det vi vil råde deg til å gjøre i en tilretteleggingssituasjon. Si ifra på en saklig måte om hva som har vært vondt og vanskelig, og som har gjort deg syk. Håp på unnskyldninger, men de kommer ikke alltid, dessverre. Da må man ta det til etterretning og bidra til løsninger, alternativt begynne å tenke på om du skal bevege deg videre, hvis mulig. Det siste holder du for deg selv. Når du er tilbake på jobben og har fått bena under deg igjen, kan du ta grep mot en endret og bedre jobbsituasjon. Men frem til da bør du forsøke å få det OK der du er, selv om dette selvsagt ikke bare hviler på deg. Det er jo det denne artikkelen handler om.

Bruk fagforeningen din som støttespiller
Den lokale tillitsvalgte kan være med deg i dialogmøter og være en samtalepartner du kan stole på. På sentralt hold kan vi opplyse deg om de juridiske rettighetene dine og hva du må passe på med hensyn til egne bidrag. Eventuelt kan vi koble på den hovedtillitsvalgte eller bistå deg fra sentralt hold. Kontakt oss heller før enn senere! Vi kan gjøre en rask vurdering av hva som kan være den beste oppfølgingen i saken din.

 

 

Så noen don’ts:

  • Ikke vær avvisende når arbeidsgiveren tar kontakt med deg under sykdom.
  • Unngå å være forutinntatt.
  • Unngå å la konspiratoriske tanker ta overhånd.
  • Unngå legeerklæringer som fremstår som bestillingsverk heller enn vurdering av tilrettelegging og restarbeidsevne.
  • Ikke forvent unnskyldninger for dårlige prosesser eller dårlig saksbehandling.
Powered by Labrador CMS