LANDSMØTE 2025

Henning Wold på talerstolen

Det fjerde æresmedlemmet

Henning Wold ble på Landsmøtet tildelt gulluglen, og er med det Lektorlagets fjerde æresmedlem i organisasjonens 28-årige historie.

Publisert

- Henning Wold har vært svært sentral i utviklingen av Norsk Lektorlag. Hans innsats har vært avgjørende for at vi i dag står som en selvstendig og tydelig lektororganisasjon, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget.

Navnestriden

Da 200 lektorer brøt ut av Lærerforbundet i 1997, tok de tilbake navnet Norsk Lektorlag, som ikke hadde vært i bruk på 14 år. To dager etter at Norsk Lektorlag ble dannet, ble de saksøkt av Lærerforbundet for bruken av navnet. Stridens kjerne var at gamle Norsk Lektorlag i 1983 skiftet navn til NUFO, Norsk Undervisningsforbund. Årsaken var at adjunktene etter hvert var i flertall i organisasjonen. I 1993 skiftet NUFO igjen navn og ble til Lærerforbundet, som i dag er en del av Utdanningsforbundet. Etter en lang prosess vant Norsk Lektorlag først i herredsretten, deretter i lagmannsretten. Punktum ble omsider satt 20. januar 2001 ved at Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste anken fra Lærerforbundet.

Leder i 2000
Henning Wold ble valgt som organisasjonens andre leder i 2000. Et verv han hadde i en krevende treårsperiode der organisasjonens videre eksistens sto i fare. Da Wold tok over lederrollen i Lektorlaget, var det en organisasjon med under 500 medlemmer uten tilknytning til en hovedsammenslutning etter at lektorene brøt ut av daværende Lærerforbundet.

Under hans ledelse ble Lektorlaget en del av Akademikerne i 2021. Han spilte også en sentral rolle da organisasjonen ble dratt gjennom flere rettsinstanser for å beholde retten til navnet Norsk Lektorlag.

Rørt
Henning Wold var i mange år fylkesleder i Vestfold, han har vært hovedtillitsvalgt i Vestfold og leder av valgkomiteen. På Landsmøtets første dag ble han utnevnt til æresmedlem av Lektorlaget – en æresbevisning som til nå bare er gitt til tre andre i organisasjonen.

– Tusen hjertelig takk for den æren dere har vist meg. Takk til sentralstyret og takk til Vestfold Lektorlag for initiativet, sa Henning Wold. Han forteller at han ble veldig rørt da han fikk telefon om utnevnelsen.

– Jeg har alltid vært tillitsvalgt. Da jeg var ferdig utdannet i 1983, begynte jeg å jobbe på Tønsberg gymnas. Jeg ble tillitsvalgt i det som den gangen het Norsk Undervisningsforbund. Da forbundet i en fusjonsprosess ble til Lærerforbundet, hadde jeg også tillitsverv, men problemet var at jeg følte meg mindre hjemme i organisasjonen jeg var medlem i. Da Akademikerne ble stiftet i 1997, tente det et håp om en egen forening for lektorer, og i november 1997 ble Norsk Lektorlag stiftet, forteller han.

Keiserens nye klær
– Kunnskap, kvalitet, faglighet og ferdigheter er viktige stikkord for mitt syn på norsk skole. Lektorlaget er en viktig del av min identitet, og jeg følte at jeg kom hjem da jeg ble medlem av Lektorlaget, sier Henning Wold. Som avslutning trakk han frem eventyret om keiserens nye klær.

– Lektorlaget må alltid være det barnet som sier at keiseren ikke har klær på seg, avsluttet han.

Veien inn i Akademikerne

Kampen for å komme inn i Akademikerne var en lang og tornefull vei. De fleste i Akademikerne ønsket Lektorlaget velkommen, men én stor forening var negativ, NIF (senere Tekna). De hadde dårlige erfaringer med lærerorganisasjonene i den gamle hovedorganisasjonen AF, og de fryktet lekkasje av realfagslektorene sine. Høsten 2000 blokkerte ingeniørene for medlemskap. Dette provoserte de andre Akademiker-foreningene voldsomt, aller mest Legeforeningen, som satte i gang en storstilt vervekampanje av medisinstudenter i Polen, Ungarn og Irland for å oppnå flertall for medlemskap. Dette klarte de, og på et ekstraordinært rådsmøte 15. mars 2001 ble Norsk Lektorlag medlem av Akademikerne.

 

Powered by Labrador CMS