Store forskjeller på elevene før og nå

Til tross for stor politisk bekymring over nedgang i elevenes ferdigheter, økning i mistrivsel, skolefravær og psykiske problemer blir lærernes perspektiver på utviklingen i skolen ofte oversett.

I en nypublisert studie har professor Johannes Lunde Hatfield ved Universitetet i Innlandet stilt erfarne lærere spørsmål om hvordan elevene har endret seg. Studien er inspirert av uformelle diskusjoner Hatfield har hatt tidligere med lærere om store samfunnsendringer og hvordan disse har endret elevene. Seks tema gjentok seg i slike samtaler: digitalisering, oppmerksomhet, disiplin, kreativitet og uavhengighet, stress og bekymring og det faglige nivået.

Hvem er spurt?
812 norske lærere – hvorav hver fjerde er lektorutdannet – har svart i undersøkelsen. Lærerne er jevnt fordelt med undervisningserfaring fra barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Halvparten av dem har 20 til 25 års undervisningserfaring i skolen, den andre halvparten 25–45 års erfaring.

Flertallet av lærerne har direkte erfart overgangen fra tradisjonelle undervisningsmetoder til at hver enkelt elev har fått sitt eget nettbrett eller PC. De har sett elevgruppene utvikle seg fra å ikke ha noen digitale læremidler, til introduksjonen av slike til dagens elever, som ikke kjenner noen annen virkelighet enn den med smarttelefoner og sosiale medier.

Unik posisjon
Hatfield stilte følgende åpningsspørsmål til de over 800 erfarne lærerne og lektorene:

- Som erfaren lærer, hva mener du er den største forskjellen mellom elevene du underviser i dag, og dem du underviste for over tjue år siden?

Det viste seg å være stort samsvar i lærernes opplevelser. De som jobbet i grunnskolen, la mest vekt på oppførsel, sosiale og psykologiske utfordringer, mens lærere i videregående skole la mest vekt på nedgang i det faglige nivået, resultatorienterte og stressede elever. Både i grunnskolen og i videregående rapporterer de om dårligere selvdisiplin, lavere motivasjon og svekket evne til dybdelæring.

Oppførsel i grunnskolen
Lærere på barne- og ungdomsskolen mener den største utfordringen med elevene i dag er sosiale og emosjonelle utfordringer. De oppgir at elevene sliter mer med å regulere følelser, respektere lærere og gjøre det de får beskjed om. I tillegg blir det fortalt om mer aggressiv oppførsel, stygt språk, trusler og fysisk utagering mot både medelever og ansatte. I barneskolen trekkes også skolevegring frem som et økende problem.

Faglig nivå på videregående
Lærere i videregående skole peker mest på nedgangen i det faglige nivået til elevene. De mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk, lesing og problemløsning, og mange elever sliter med logiske resonnementer. Generasjon Z oppleves av lærerne som mer passive og mindre bevisste og mindre motstandsdyktige.

Lærere på videregående snakker ellers mindre om disiplinære problemer, men mer om emosjonell sårbarhet, stress og angst.

Ny oppdragelse
De aller fleste peker på digitale distraksjoner som den viktigste årsaken til endringen i elevmassen, men mange lærere forteller også om foreldre som ikke setter grenser.

De siste tiårene er både oppdragelse og skolen påvirket av økt fokus på barnerettigheter og verdier som autonomi, selvbestemmelse og medbestemmelse. Noen internasjonale undersøkelser finner en sammenheng mellom autoritær oppdragelse og gode akademiske resultater, omvendt tendens finner man i den ettergivende foreldrestilen, som er mer typisk i Skandinavia.

Alle lærerne pekte på den moderne oppdragelsen og kontrasten mellom et ettergivende miljø hjemme og behovet for struktur i skole og klasserom. Det påpekes at foreldre som ikke setter grenser for barna hjemme, gir elever som sliter med regler og disiplin i skolen.

Feilslått om fremtiden
Da såkalte 21st Century skills ble innført i læreplaner i OECD-landene, var tanken at elevene måtte forberedes på raske endringer i samfunnet og skoleres for fremtidens utfordringer. Ny digital teknologi var løsningen, og denne mente man skulle revolusjonere læringen gjennom innovative og mer effektive læringsmetoder. I Kunnskapsløftet ble digitale ferdigheter løftet opp som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Skandinaviske skoler rullet raskt ut 1:1 maskinpark til elevene som følge av en politisk overoptimisme når det gjaldt effekten av digitale hjelpemidler.

Individualisering
Lærere på alle nivåene i skolen peker på en avhengighet av teknologi og en forventning om individuell tilrettelegging. Mange elever forventer raske løsninger heller enn å jobbe med problemløsning. Flere peker på at elever tidligere tok mer ansvar for egen læring fordi det var forventet av dem, men at de nå forventer skreddersydde løsninger.

Lærerne rapporterer også om hvordan digitaliseringen har formet elevenes kommunikasjonsform og forventninger om at læreren skal gi umiddelbare Tilbakemeldinger og være tilgjengelig hele tiden – noe som speiler hvordan de interagerer i sosiale medier.

Viktige stemmer
Lærerne melder også om økte dokumentasjonskrav, mindre profesjonell autonomi og økende utfordringer med å være leder i klasserommet. Mange opplever at lærerrollen har endret seg til å bli mer en kundesørvis-modell for både foreldre og elever.

I hovedsak mente alle de spurte at de hadde mer profesjonell frihet før, og at meningene deres hadde vekt og autoritet både i og utenfor skolen.

– Eldre og erfarne lærere og lektorer er unikt posisjonert, fordi de har vært vitne til en radikal transformasjon i utdanningen formet av teknologi og trender i samfunnsutviklingen. Deres stemmer og meninger kan være av stor betydning for å identifisere løsninger på problemene vi ser i dagens skole, skriver Hatfield.