Polariserte kjønn

Guttekraft i Bergen

Gutters politiske høyredreining og holdning til likestilling har skapt moralsk panikk, men er det egentlig stor grunn til å være urolig?

Postdoktor ved Institutt for sammenlignende poltikk ved UiB, Ruben Mathisen, gikk inn i tallene og statistikken for å finne forklaringer: Hva er nytt med norske gutters politiske engasjement? Er det større deltakelse? Er det andre saker de er opptatt av, eller er det synspunktene som er annerledes?

Høyrebølge og valgdeltakelse
Valgdeltakelsen til de unge guttene var høy fram til 1990, deretter har det vært lavt oppmøte. Dette snudde ved stortingsvalget i 2025. Da gikk valgdeltakelsen fra under 60 prosent til over 70 prosent.

– Men du ser nøyaktig den samme utviklingen blant unge kvinner. Jentene stemmer generelt i større grad enn gutta ved valg, men kurvene korrelerer, sa han.

Mathisen gikk deretter inn i skolevalgene som gjennomføres annethvert år i videregående skoler i forkant av valget.

– På skolevalget i fjor var de viktigste sakene for gutta økonomi, skole og innvandring. Jentene syns skole er viktigst, men prioriteringene følger hverandre ganske tett. Er det et tema som er blitt viktigere for gutta, er det sannsynligvis blitt viktigere for jentene også, sa han

– Om vi ser på politisk orientering, er det mer unike utviklingstrekk blant gutta. Det har vært en høyrebølge blant både guttene og jentene, men gutta har gått enda lenger til høyre. Jentene er per nå posisjonert omtrent i sentrum i norsk politikk, mens guttene er godt plassert ute på høyresiden, sa han.

Grafene viser helt parallelle trender, men avstanden mellom guttene og jentene øker.

– Dette er det vi kaller polarisering. Gapet blir større, og det dreier seg i stor grad om at FrP har vokst betydelig blant unge gutter, sier Mathisen.

Polarisering etter 2013
Lenge var polariseringen mellom kjønnene på en nedadgående trend, men nå står jenter og gutter i videregående mye lenger fra hverandre politisk enn menn og kvinner i den generelle befolkningen.

– I 2013 var det ikke større avstand i stemmegivningen til de unge enn det var i den generelle befolkningen, men etter 2013 har det skjedd en dobling av avstand mellom gutter og jenter, uten at vi ser tilsvarende i den voksne befolkningen, sier Mathisen.

For å finne ut av årsakene til dette gikk Mathisen inn i hvert enkelt tema for å se om noen av dem viste et tilsvarende mønster. I temaer som spenner fra innvandring og monarkiet til surrogati, fant han ingen slike mønster. Guttene og jentene har parallelle linjer i de fleste saker.

Bare én sak viser samme polariserte mønster: synet på likestilling. Her står jentene og guttene lenger fra hverandre enn i noen andre saker. For støtten til likestilling har falt hos guttene de siste årene.

De unge har blitt stilt disse spørsmålene: Vil du si at likestillingen bør føres videre? Er den ført langt nok? Er den ført for langt? Svarene viser at 73 prosent av jentene mener den bør føres videre, mot 26 prosent av gutta. Majoriteten av guttene (42 prosent) mener likestillingen er ført langt nok.

De ulike holdningene til likestillingsspørsmål forklarer 50 prosent av den politiske polariseringen blant unge. De resterende 50 prosentene kan forklares av andre saker, som for eksempel økonomi og miljø, og små forskjeller i mange små variabler.

Hva er årsaken?
Gutter og jenter står lenger fra hverandre politisk enn noen gang tidligere. Men hva tror Mathisen er årsaken til at de svarer så ulikt på spørsmålet om likestilling?

– Vi kan jo spørre oss om de faktisk mener det vi antar at de mener? Kan det tenkes at noen troller i svarene? Kanskje, men det er ikke sannsynlig at de gjør dette i større grad nå enn i tidligere undersøkelser, sa han. Samtidig forteller han at andre undersøkelser viser samme tendens med en større skepsis til likestilling. Hvis han må spekulere om årsaken, antyder han at mannlige influensere og mannosfæren kan ha betydning.

– Vi ser nedgangen i støtte i akkurat samme periode som mannosfæren dukker opp. Det som støtter dette som årsak, er at menn som er aktive på sosiale medier, har hatt et enda større fall i støtte til likestilling. Det virker sannsynlig at det spiller noe inn, sa han.

Det skapte stor oppmerksomhet da ICCS-studien fra 2022 viste at norske gutters støtte til kvinners rettigheter har gått betraktelig ned fra 2016 til 2022.

– Vi har sett trendene tydeligst i de siste to skolevalgene. Spørsmålet er om det er en flopp eller om utviklingen fortsetter, sa Ruben Mathisen.

I 2027 er det både skolevalg og en ny runde med ICCS-undersøkelsen.