Brudd i staten

– Staten tilbyr en tariffavtale som er dårligere både for våre medlemmer og for rekrutteringen til staten. Det kan vi ikke akseptere, sa Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat, da bruddet ble kjent.

Staten gikk altså inn i oppgjøret med det samme kravet som det som forårsaket streik for to år siden. De gjentok kravet om at det skal være én tariffavtale i staten.

Akademikerne har siden 2016 hatt en avtale som har sikret at medlemmene i staten får all lønn fordelt gjennom lokale forhandlinger. Også LO har kjempet for at alle de fire hovedorganisasjonene må tilbake til én felles avtale.

Krevende 
Forhandlingsansvarlig for Lektorlagets medlemmer i staten forteller om krevende forhandlinger.

– Skal staten lykkes med å rekruttere og beholde ansatte, trenger de de rette verktøyene. Vi kan ikke akseptere endringer som gir dårligere vilkår for våre medlemmer i staten, sier Marianne Lindmark Pedersen, forhandlingsansvarlig for statlig tariffområde i Lektorlaget.

– Staten snakker om viktigheten av å modernisere og at de vil være en attraktiv arbeidsplass. Da er det et paradoks at de foreslår grep som gjør lønnssystemet mer gammeldags og mindre egnet til å konkurrere om høyt utdannede, sier Wiik Aram.

Opp 300 000 i det private
I dag kan høyt utdannede tjene opptil 300 000 kroner mer dersom de går til privat sektor. Rundt 80 prosent av statlige ledere mener det er utfordrende å rekruttere og beholde spisskompetanse, ifølge Statens arbeidsgiverbarometer.

– Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for å sørge for at utdanning gir uttelling, og er helt avgjørende for å sikre at de ulike arbeidsplassene kan sikre seg den kompetansen de trenger, sier Wiik Aram.