Et hav av muligheter

- Skolen må ikke vende ryggen til KI. Vi må ta tyren ved hornene og lære elevene kritisk og ansvarlig bruk av KI, sier lektor Barbara Anna Zielonka ved Nannestad videregående skole.

Prisvinneren

Og Barbara Zielonka er ingen hvem som helst. I 2025 mottok hun European AI for Education Award i kategorien «Educator Empowerment Award», utdelt av Microsoft og D-Teach Online. I 2018 ble hun kåret til en av verdens ti beste lærere. Hun har utmerket seg særlig for sin bruk av digital teknologi og elevmedvirkning i undervisningen. Året før vant hun prisen Gulleplet, blant annet for pedagogisk bruk av IKT.

På Nannestad videregående skole underviser hun i engelsk både på studiespesialisering og yrkesfag. Hennes syn på generativ KI i klasserommet har svingt. Fra å være en svært entusiastisk KI-disippel er hun nå blitt mer forbeholden. Men fortsatt mener hun at kolleger i hele landet, i likhet med henne selv, bør bruke KI som ressurs i undervisningen. Av to grunner.

- Det har en demokratisk årsak. De elevene som ikke lærer å bruke KI, særlig det å bruke det kritisk, vil klare seg dårligere i yrkeslivet, slår hun fast.

Arbeidsgivere forventer nå at ansatte har kompetanse i KI-bruk, både i praktiske yrker og i hvitsnipp-yrker. I tillegg kan lærere tilpasse undervisningen på en mer tidsbesparende måte.

Pioner i undervisning med KI

Allerede i januar 2023 begynte Zielonka entusiastisk å eksperimentere med generativ KI. Hun utviklet flere titalls undervisningsopplegg der KI sto sentralt, og elevene fikk utforske ChatGTP, Gemini, Copilot og Perplexity aktivt og kreativt.

- Det føltes som å åpne et vindu mot verden, sier Barbara Zielonka. Hun ville bruke KI i mange av undervisningstimene sine.

Men så observerte hun noe hos elevene som gjorde henne urolig.

- Elevene leverte svar de ikke husket. De produserte tekster de ikke forstod. De hadde utført oppgaver uten å ha tenkt, forteller hun.

Entusiasme snudde til en mer balansert tilnærming. Hun frykter at lærere for raskt tok i bruk KI-verktøyet uten å stille de viktigste spørsmålene først: Hva skjer i hjernen til et barn som overlater tenkning til en maskin?

Teflonhjerne av ukritisk KI-bruk

Zielonka frykter at skoleverket er i ferd med å gjenta tabber fra nær fortid. Vi vet at overdreven bruk av skjerm og sosiale medier svekker konsentrasjonsevnen, søvnen, selvbildet og sosiale relasjoner hos unge. Likevel tok det lang tid før skolen og samfunnet reagerte og satte foten ned for smarttelefonbruk og gjeninnførte fysiske lærebøker.

- Med KI er risikoen av en annen, men like alvorlig, karakter. Når elever bruker generativ KI, slutter hjernen å gjøre jobben sin fordi vi delegerer tenkningen til en algoritme. Vi får teflonhjerne av å bruke KI ukritisk, sier hun.

Hjernen velger kjappeste vei

Elevene hennes vil alltid finne den raskeste veien. Når et verktøy kan produsere et svar på fem sekunder, er det rasjonelt å bruke det. Zielonka anerkjenner det, men hun er likevel sterkt imot å forby denne teknologien i skolen, eller å moralisere. Mange elever har tilgang på KI-programmer hjemme, og lærer triks på TikTok og YouTube.

- Jeg mener det er bedre å vise elevene kritisk og ansvarlig bruk av KI. Dette er like viktig som at elevene får nok søvn og riktig kosthold, sier hun.

Hun viser elevene hvordan hun konkret bruker generativ KI. Hvilke oppgaver hun sender til KI, og hvilke hun ikke bruker det på. Hun forklarer hvorfor. Hun bruker KI til å strukturere en tekst, men skriver argumentasjonen selv. Hun bruker KI til å sjekke fakta, men vurderer kildene med egne øyne.

- Jeg lar den generere ideer, men velger selv hvilke som er verdt å bruke, og forkaster resten, sier hun.

Hun lærer elevene å vurdere informasjon, og gjør bevisst på mulige bias, hallusinasjoner og begrensninger. Ansvarlig bruk av KI handler om etikk, personvern, opphavsrett og akademisk integritet. Elevene ser at det finnes et skille mellom å bruke KI som et stillas for egen tenkning og å la KI erstatte selve bygningen.

Unngå kognitiv svekkelse

Akkurat som muskler blir svakere uten trening, kan kognitive evner – hukommelse, konsentrasjon, problemløsning, kritisk tenkning og språkferdigheter – svekkes dersom de ikke utfordres aktivt. Forbindelser i hjernen som sjelden aktiveres, svekkes over tid. Hyppig bruk av KI kan føre til at vi trener disse ferdighetene sjeldnere uten at vi nødvendigvis merker det.

– Vi må være bevisste på hvilke kognitive ferdigheter vi ønsker å bevare og utvikle.

Barbara Zielonka er opptatt av nevrodidaktikk. Fagfeltet kobler nevrovitenskap,

kognitiv psykologi og pedagogikk. Hjernen utvikler seg gjennom bruk, gjennom anstrengelse og kognitiv innsats. Nevrale baner bygges når vi tenker, strever, feiler og prøver igjen.

– For meg er dette fundamentet i alt jeg gjør i klasserommet. God undervisning blir sterkere når læreren forstår hvordan hjernen lærer, og hvordan vi bygger nevrale baner hos elever, sier hun.

En viss grad av slit

Når eleven jobber seg gjennom et problem, aktiveres flere nevrale nettverk: arbeidsminnet, langtidsminnet, planlegging og resonnering, motivasjon og emosjoner. Hvert forsøk på å finne et svar styrker den nevrale forbindelsen, selv mislykkede forsøk.

- Læring må innebære en viss grad av slit. Særlig gjelder det for språkfag. Nevrale baner bygges når elevene får motstand. Det må være en balansegang, ikke være for lett, men heller ikke for vanskelig, for da mister elevene motivasjon. Tenk deg at du klatrer oppover et fjell, du sliter deg opp steg for steg. Til slutt når du toppen. Opplevelsen preger deg sterkere enn om du fraktes til fjelltoppen av et helikopter, sammenligner hun.

KI-illusjonen er farlig

Når en elev i stedet henter et ferdig svar fra KI, skjer det lite utover passiv lesing. Informasjonen lagres ikke i langtidsminnet fordi hjernen ikke har jobbet for den. Dette kan gi eleven en illusjon av læring dersom eleven ikke bearbeider innholdet aktivt.

- Dette er kjernen i hva jeg kaller KI-illusjonen: Elevene tror de har lært, og det er nettopp det som er faren, sier Zielonka.

Elevene er fascinert over å få vite hvordan hjernen deres fungerer. Når de forstår mekanismene, endrer de atferd, fordi de forstår hvorfor det gjelder dem. De betingelsene som gjør læring lettest på kort sikt, er ofte de som gir svakest langsiktig evne til å huske informasjon over tid. Hukommelsespsykologer skiller mellom utførelse (hva en elev presterer akkurat nå) og læring (en varig endring i kunnskap som kan overføres til nye sammenhenger).

Kombinerer KI med analog læring

Etter flere års eksperimenter i klasserommet kom Zielonka frem til at nøkkelen er en kombinasjon av analoge oppgaver og spørsmål som krever KI. Hovedsakelig får de bare blyant og papir, og må streve. De må tenke, huske og argumentere selv.

- Når noe er vanskelig og krever reell innsats, er det selve mekanismen som gjør at kunnskap setter seg. Kognitiv anstrengelse er en forutsetning for varig læring, og det er lærerens jobb å designe undervisning som krever det, sier hun.

Om lag 30 prosent er oppgaver der elevene får bruke KI som verktøy. Elevene lærer å bruke KI som et stillas, til å utforske, sammenligne og utvide. De bruker den aktivt, stiller spørsmål, sjekker svarene med andre kilder og dokumenterer valgene de tok underveis. Elevene lærer lateral lesing, der de sjekker horisontalt i andre faner: Hvem sier det samme? Hvem sier noe annet? Hva sier primærkildene? Opprinnelig er metoden utviklet for å avsløre desinformasjon og feilinformasjon på nett. Men den er kraftfull også overfor KI-generert innhold, der svar kan høres troverdige ut uten å være det.

De får demonstrert forskjellen på en god og en dårlig prompt, og lærer hvordan de skriver en god prompt (bestilling), i stedet for å stille et enkelt spørsmål. Nannestad-læreren har også bygget egne KI-chatboter ved hjelp av Google AI Studio og PlaylabAI.

Hjernehjelm

Zielonka fråtser i forskningsstudier om hvordan kunnskap fester seg, og deler dette med elevene.

- Fri tilgang til KI uten å forklare hva som skjer i hjernen, er meningsløst. KI kan gi elevene en illusjon om at de har lært noe fordi de har produsert et svar. Men så lenge de ikke blir frustrert, ikke strever og ikke har noen dypere prosessering, lagres ikke informasjonen i langtidsminnet. Lagring i langtidsminnet krever kognitiv anstrengelse. Men mange elever vegrer seg for å streve. Det er helt normalt, sier Barbara Zielonka.

- Hjernen er programmert til å spare energi og søke snarveier, det kalles kognitiv økonomi.

Hun har laget en fargerik «hjelm» av papir til elevene der ulike områder av hjernen er tegnet inn, med navn på engelsk. Elevene synes det er spennende å få vite hvordan hjernen fungerer.

– Men det er en viss forskjell. Mange elever på studiespesialisering forstår at de risikerer å miste læringspotensial om de ikke bearbeider KI-svar mer kritisk. På yrkesfag har flere en tendens til å ta snarveier med svar fra KI, sier hun.

Et hav av muligheter

Skolen bør absolutt ikke vende ryggen til KI, mener Barbara Zielonka. Elevene skal ut i en verden der KI er til stede overalt, i arbeidslivet og i hverdagen. Da har vi lærere et ansvar for at de møter verden med kompetanse.

- Verktøyene blir bare bedre og bedre, og kan brukes til å lage bedre tilpasset opplæring. Både til elever som sliter, og til de som tar det lett og trenger mer å bryne seg på. Til det bruk er KI en skikkelig tidssparer, sier hun.

Hun bruker også KI til å lage personlig tilpassede oppgaver ut fra hver elevs personlige interesser. En elev var svært interessert i den industrielle revolusjonen. Ved hjelp av generativ KI laget hun et helt undervisningsopplegg med interaktive oppgaver, ordlister, videoer, podkaster og spørsmål som tok utgangspunkt i temaet. Hun lager også skreddersydde oppgaver i grammatikk.

- Tidligere ville det tatt flere timer å lage slike individuelle opplegg. Med generativ KI kan jeg tilpasse undervisningen til den enkelte elev mye raskere, forteller hun.

I engelskundervisningen er KI særlig godt egnet til å forklare begreper til fremmedspråklige elever. Hun har mange ukrainske elever, og da kan det være vanskelig å skjønne engelske begreper om man bare oversetter til norske uttrykk. Hun mener skoleledere må gi lærere rom for kompetanseutvikling i hvordan de designer oppgaver som ikke svekker elevenes kognitive evner.

I tillegg til interne og eksterne kurs er det beste rådet å bli med i en gruppe hvor man kan søke råd. Det er mange ressurser på LinkedIn, Facebook, Teams og YouTube.