KI-uro i skolen
Ni av ti lektorer er bekymret for hvordan kunstig intelligens påvirker elevenes faglige kompetanse og evne til å tenke selvstendig.
Publisert
Lektorlaget har lenge advart mot ukritisk og uregulert bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen. Nå har organisasjonen vedtatt fem prinsipper for bruk av KI i skolen. Et av hovedbudskapene er at ny teknologi ikke må innføres på bekostning av elevenes læring.
KI-politikk i utvikling
Lektorlaget har jobbet med å utvikle KI-politikken gjennom flere år. I vår vedtok organisasjonen fem prinsipper.
– Våre fem prinsipper for KI i skolen kommer i tillegg til utdanningspolitisk program. Da landsmøtet i 2023 gjorde vedtak om KI i utdanningspolitisk program, var diskusjonene om KI i skolen på et annet sted enn i dag. Vi trenger å utvikle politikken vår kontinuerlig. På landsmøtet i 2027 vil KI trolig igjen bli et aktuelt tema, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Hun mener prinsippene er godt forankret i organisasjonen.
– Vi har tatt utgangspunkt i vedtatt politikk, og en fersk medlemsundersøkelse om KI i skolen. Vi har også fått innspill fra våre 15 fagutvalg, fagpolitisk utvalg, tariffpolitisk utvalg, fylkeslagenes årsmøter og fylkesledermøter, sier Nyhuus.
Har spurt medlemmene
I medlemsundersøkelsen om KI i skolen svarte over 1000 lektorer. Svarene vitner om stor bekymring for bruken av KI i skolen – både mangel på nasjonale retningslinjer, sikre nettlesere og en bekymring for at svekket læring og mindre selvstendig tenking.
– Våre medlemmer er tydelige på at KI må brukes med varsomhet, og tilpasses elevenes alder, modning og fag, sier Nyhuus.
Hun understreker at dette ikke handler om teknologifiendtlighet. Ganske nøyaktig halvparten av lektorene oppgir at de bruker KI sammen med elevene sine.
– Mange av våre medlemmer er godt i gang med å utforske mulighetene som ligger i bruk av KI, men de føler seg veldig alene i arbeidet. Det er få eller ingen tilbud fra skolen eller fra myndighetene om hvordan de skal håndtere dette. Kun ni prosent av lektorene svarer at de får god støtte, forteller Nyhuus.
Det er imidlertid stor usikkerhet om elevenes personvern ivaretas godt nok, og svært få ser nytte av å bruke KI i underveisvurdering, og absolutt ikke i standpunktvurdering.
– Lektorlaget har siden ChatGPT kom i 2022, etterspurt retningslinjer for bruk, personvernvurderinger og reelle muligheter til å velge bort KI, særlig i vurderingssituasjoner, sier Helle Christin Nyhuus.
Hun er veldig fornøyd for at stortingspolitikerne har lyttet til Lektorlaget. I mai ble det vedtatt at skolene må ha sikre nettlesere, alderstilpassede retningslinjer for bruk, og tiltak for å hindre muligheten for juks.
Sett til nabolandene
Lektorlaget har undersøkt KI-politikken i sammenlignbare fagforeninger og sett på myndighetenes ulike strategier i Sverige, Danmark, Finland og Estland.
– Prinsippene er inspirert av Gymnasieskolenes Lærerforening i Danmark, men er tilpasset norsk kontekst og de diskusjonene vi står i her, forteller fagsjef i Lektorlaget Wenche Bakkebråten Rasen.
– Elever skal få en opplæring som gir dem tro på egne analyser og fortolkninger, og som gjør at de kan forholde seg kritisk og aktivt vurderende til KI-generert tekst. Det er viktig å ikke hoppe bukk over læringsprosessen, sier hun.
