Klokkene ringer for fremmedspråkene

I september mobiliseres fremmedspråklærere fra grunnskole, videregående, universiteter og høgskoler gjennom allmøter rundt om i landet. Målet er å danne en felles front mot det som kan fortone seg som en politisk styrt avvikling av fremmedspråkene i skolen.

Årsaken er en bombe av et forslag fra Utdanningsdirektoratet om å gjøre fremmedspråk valgfritt i videregående skole. Det betyr at en elev kan gå gjennom hele grunnskolen og videregående opplæring uten et eneste fremmedspråk. En rekke språkfolk har allerede slått alarm, og fremhevet de dramatiske konsekvensene dette vil få for fremmedspråkfagenes posisjon og fremtid i Norge.

Mobiliseringsturne

Leder i Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen, Gerard Doetjes, har allerede deltatt på allmøter i Drammen, Oslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim. I ukene som følger, skal han til Fredrikstad og Hamar før turen rundes av i Haugesund.

Doetjes konstaterer at fremmedspråkene har vært inne i en negativ spiral de siste ti årene, og peker på fire politiske beslutninger som har bidratt til dette.

• Arbeidslivsfagets inntreden i ungdomsskolen

• Fjerning av tilleggspoengene for fremmedspråk til høyere utdanning

• Forslag om kun to år med fremmedspråk på videregående, også for elever uten fremmedspråk fra ungdomsskolen

• Forslag om at fremmedspråk ikke skal være fellesfag på studieforberedende, men et valgfag innenfor kommunikasjon, språk og medier

– De to første punktene er allerede gjennomført. To år med fremmedspråk i videregående er jeg temmelig sikker på blir vedtatt, så den store kampen står om å beholde fremmedspråkenes posisjon i videregående skole, sier Doetjes.

Han omtaler forslaget fra Udir som det mest radikale forslaget til nå – et forslag som rokker ved etablerte fagmiljøer og skaper usikkerhet for dem som jobber som fremmedspråklærere. Han peker også på at fag som ikke er obligatoriske å tilby, vil rammes hardt av dårlige økonomiske rammer rundt på skolene. Fagene og lærerne konkurrerer om elevene, og skoler har ofte ikke ressurser til små klasser.

– Historisk har Norge hatt en god rigg for fremmedspråk, gitt at det er et land som har vært vendt utover og alltid har hatt tette koblinger internasjonalt gjennom blant annet handel og diplomati. Men nå er vi i en situasjon der fremmedspråkene bygges gradvis ned, sier han. Doetjes mener grepet som ble tatt i ungdomsskolen om å la elever flokke seg til arbeidslivsfaget, har fått alvorlige følgefeil. Færre elever velger fremmedspråk i ungdomsskolen, fransk og tysk blir borte mange steder, og når det vil også bli mange færre språkelever i videregående dersom det utgår som fellesfag.

– Hvordan opplever du stemningen hos de som jobber med fremmedspråkene, er det resignasjon eller kampvilje?

– Det er nok en kombinasjon, men hovedbildet er  at folk er frustrerte og at det er en stor bekymring for utviklingen til fremmedspråkenes stilling i Norge. Kunnskapsgrunnlaget er tynt og gir ingen god forklaring på hvorfor fremmedspråkene skal reduseres, forteller han.

Gerard Doetjes forteller at det er godt oppmøte på arrangementene, og at flere aktører, som språklærerforeningene og ANSA, kjemper mot de siste forslagene fra Utdanningsdirektoratet. Det samarbeides godt både om å sende svar til innspill og høringsprosesser og om å påvirke gjennom media og andre kanaler, forteller han.

Etterspør dobbel kompetanse

På flere av allmøtene har representanter for næringslivet vært til stede for å fortelle om bedriftenes behov for fremmedspråk og kulturforståelse ut over den angloamerikanske verden. Are Turmo fra NHO deltok på allmøtet på Blindern i Oslo, og fortalte at mange av de 30 000 medlemsbedriftene deres etterlyser språk- og kulturkompetanse. For dem handler det selvsagt om økonomi og inntjening, men næringslivet er viktige allierte i kampen.

– Det er ikke så mange firma som ansetter rene språkeksperter. De etterspør i større grad ansatte med dobbelkompetanse, sa han. Eksempelvis noen som er ingeniørutdannet, men som også kan tysk språk og kultur.

NHO sender i høst ut en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter for å høre hvilke behov de har for fremmedspråklig kompetanse.

– Går ikke direktoratets forslag i motsatt retning av næringslivets behov, altså at fremmedspråk først og fremst skal tilbys elever som tar språk, medier og kommunikasjon?

– Jo, det er helt feiltenkt å parkere fremmedspråkene som valgfag på ett sted. Selv om det legges opp til at alle elever skal kunne tilbys fremmedspråk, vet vi at dette ikke lar seg løse i skolens logistikk. Elever på ulike fagretninger kan ikke velge fag på kryss og tvers – særlig ikke på små skoler, sier Doetjes.

– Hvordan leser du departementet og direktoratet? Har de egentlig bestemt seg?

– Det er vanskelig å vite nøyaktig hva som er gitt av politiske føringer. Utdanningsdirektoratet må jo svare ut det som kommer fra politisk nivå, sier Doetjes, og legger til at etter at PISA-resultatene ble lagt frem 8. september, er det ingen grunn til å tro at det bremses i iveren etter en mer praktisk skole og mer vekt på lesing, skriving og å løfte realfagene.

– Av en eller annen pussig grunn har fremmedspråkene blitt plassert i skuffen over teoretiske fag, selv om de ikke er mindre praktiske enn andre fellesfag, legger han til.

– Hva er mulighetene for fremmedspråkene i et slikt scenario?

– Jeg tror ikke vi kommer unna at vi må vise vilje til endring i fremmedspråkene. At vi må argumentere for verdien av fremmedspråk slik at det treffer politikerne.

Han vet ikke hva som er den beste løsningen, men mener det kan tas grep i ungdomsskolen for å løse opp i kompleksiteten videre i skoleløpet.

– Kanskje kan man se på timefordelingen mellom valgfag, utdanningsvalg og fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag og heller etablere et obligatorisk fag som kombinerer språk med kunnskap om Europa og Verden ved siden av en obligatorisk innføring i arbeidslivet for alle elever, sier han.

– Men hvem skal undervise i et slikt kombinert språk- og kulturfag?

– Det tror jeg faktisk dagens fremmedspråklærere kunne klart fint, kanskje med noe utvidelse av faget. Det er jo påfallende ellers i skolen hvordan det undervises i fag som vi ikke utdanner lærere til, slik sett er jo skolen vant til å løse dette. Når det er sagt, tror jeg fremmedspråklærere, ved å utvide seg litt, kunne ha undervist i et fag som tar for seg både språk og kunnskap om verden.

– Nivået på språkkunnskapene vil kanskje bli noe lavere, men nå står vi i et veikryss, og i verste fall forsvinner fagene våre. Da bør vi våge å tenke nytt og legge noe på bordet som svarer på hva man mener elevene må styrkes i.

Sterk støtte fra UH-sektoren

Under Arendalsuka var det en rekke debatter om fremmedspråkene. Flere fra universiteter og høgskoler argumenterte sterkt for ikke å svekke fremmedspråkenes posisjon i skolen.

– Fremmedspråk er mer enn bare språk. Det er en øvelse i logikk, i disiplin og i systemisk tenking! Dette slo Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, fast.

Lise Vikan Sandvik, professor ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, mener landets språkberedskap står på spill.

– Når elevgrunnlaget blir for lite, opprettes ikke klassene. Når språklæreren slutter, forsvinner tilbudet. Vi risikerer en ond sirkel: færre kvalifiserte språklærere, smalere språktilbud, færre elever som får fordype seg, og enda færre søker seg videre til språkstudier, skrev hun i et innlegg 4. august i Adresseavisa.

Christine Meklenborg Nilsen, professor i fransk språk og instituttleder ved Universitetet i Oslo, er sterkt kritisk til Kunnskapsdepartementet.

– Departementet er gjennomsyret av en negativ holdning til fremmedspråk og humaniora. Det kan virke som om de har en tanke om at fremmedspråkene tar tid fra andre og viktigere fag. Og det er nettopp et kunnskapsdepartement som burde holde hånden over fremmedspråkene, uttalte hun.

– Hvis fremmedspråk blir valgfag, da forsvinner det, advarer hun, og legger til at det blir et demokratisk problem dersom det bare er rike kommuner som tar seg råd til å gi et godt tilbud i fremmedspråk.