Så kom PISA-sjokket - igjen

PISA 2025 ble fremlagt med gravalvor 8. september. Og det er ikke så mye å glede seg over sett med norske øyne. For første gang er vi under OECD-gjennomsnittet på alle tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag. Mange av OECD-landene har gått betydelig tilbake i lesing og matematikk, men Norge er et av dem som har den største tilbakegangen.

Hver tredje sliter

Mest alvorlig er det nok likevel at omtrent hver tredje norske elev presterer på et så lavt nivå (nivå 1 eller 2) at de er under nedre grense for hva elever bør kunne for å være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder 29 prosent av elevene i naturfag, 34 prosent av elevene i lesing og 38 prosent av elevene i matematikk.

Lesing ned

Norske elever har hatt det største fallet i lesing. På ti år har elevene «mistet» leseferdigheter tilsvarende tre skoleår, altså en nedgang på 60 poeng fra 2015 til 2025. Ser man i perioden fra 2000 til i dag er det en halvering av sterke lesere (nivå 5 og 6) fra 11 til 5 prosent. Og det er en dobling av svake lesere (under nivå 2) fra 17 til 34 prosent. Ser man på kjønnsforskjellen hos de lavtpresterende leserne, er det ifølge PISA-resultatene beksvart for guttene: 41 prosent av norske 15-årige gutter leser på så lavt nivå at de vil slite med å klare seg i videregående opplæring.

Matematikk ned

Tilbakegangen i matematikk fortsetter for norske elever. På ti år har elevene «mistet» matematikkferdigheter tilsvarende 2,5 skoleår – en nedgang på 49 poeng. Vi ser samme mønster som i lesing: En halvering for de aller flinkeste elevene, og nesten en dobling for de svakeste. I matematikk er det imidlertid ikke så store kjønnsforskjeller.  Det er like mange gutter som jenter på laveste mestringsnivå (38 prosent), men det er flere gutter på høyeste mestringsnivå, 7 prosent gutter og 4 prosent jenter.

Naturfag stabilt

Elevprestasjonene i naturfag er omtrent på samme nivå som i 2022. Antall elever på laveste mestringsnivå lå rundt 20 prosent både i 2006 og 2015, men har økt til 28 og 29 prosent i de to siste PISA-målingene. Norske elever viser for øvrig lavere interesse for naturvitenskap enn de gjorde i 2015. Det er stadig færre 15-åringer som syns naturfag er morsomt, eller som trives med å lære om naturvitenskapene.

Usikre forskere

– Vi kan ikke gi noen sikker forklaring på endringene vi ser. Siden vi ser en lignende utvikling i andre nordiske land, er det nærliggende å se på samfunnsendringer som går på tvers av land, sa forsker ved UiO, Fredrik Jensen, da han la frem resultatene.

Jensen pekte også på at de norske resultatene er markert med «usikkerhet» fordi andelen elever som er ekskludert er større enn tidligere.

– Dette skal ikke ligge høyere enn 5 prosent, men i Norge er over 10 prosent av elevene ekskludert. Det kan være på grunn av fysisk funksjonshemming, kognitive eller psykiske vansker eller begrensede norskkunnskaper, fortalte han.

Direktoratet

Utdanningsdirektoratets leder Morten Rosenkvist mener PISA-undersøkelsen er verdifull for å si noe om elevenes læring i lesing, matematikk og naturfag, men at den må ses i sammenheng med andre undersøkelser, både nasjonale og internasjonale. PISA sier ikke hele sannheten om ståa i norsk skole.

– Vi har et knekkpunkt rundt 2015 – etter dette har det gått nedover. Også andre data har vist denne trenden, sa han og viste til Riksrevisjonen og fellesskolesutvalgets rapporter.

– I samme periode har vi et samfunn som har endret seg veldig mye. Vi har en akselererende teknologisk utvikling som gjør noe med elevenes evne til utholdenhet og oppmerksomhet. Rosenkvist sa videre at elevens læring har den aller høyeste prioritet i direktoratet, og at de har jobbet mye med de virkemidlene de har ansvar for.

– I perioden vil jeg si det har kommet mye ny politikk som vi vurderer som fornuftig. Men er det kraftfullt nok for å ta tak i de store endringene som vi ser i norske elevers resultater? spurte han avslutningsvis.

Uakseptabelt og alarmerende

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun valgte å legge frem PISA-resultatene selv om det var kongelig gravferd.

– Men resultatene er så alvorlige at de bør legges frem av ansvarlig departement, og den øverste ansvarlige er meg, sa hun innledningsvis. Hun mente at dette er svært alvorlige resultater som viser at det over flere år har skjedd et læringsfall i norsk skole.

– Dette er kritisk for norsk skole, men ikke minst er det kritisk for den enkelte elev. At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning, er alarmerende. At Norge scorer dårligere enn OECD-snittet i både lesing, matematikk og naturfag, er rett og slett uakseptabelt, uttalte hun etter fremleggelsen.

Digitalisering og skjerm

Hun konstaterte at PISA-forskerne mener det ikke er én enkelt forklaring på fallet i læringsresultatene, men at de trekker frem digitalisering blant flere og sammensatte årsaker.

– Jeg har sagt tidligere at satsingen på nettbrett og andre digitale læringsressurser har vært kunnskapsløs og fullstendig feilslått, og at den har vært en katastrofe for læringsresultatene i skolen. Og det står jeg ved, sa hun.

Forsterket debatt

Hun tror disse resultatene vil forsterke den politiske debatten om veien videre for norsk skole.

– Det er jeg glad for. Det er viktig for meg, på en dag som dette, å si at det ikke bare er regjeringen som har vist engasjement for å snu utviklingen i norsk skole. Partiene på Stortinget har de siste årene hatt ulike initiativ for å endre skolen i det de mener er rett retning. Det er min oppgave som kunnskapsminister å sørge for at norsk skole, og norske kommuner som er skoleeiere, tar de riktige grepene for å snu dette, avsluttet hun.