Nå bommer regjeringen!

Statsminister Jonas Gahr Støre melder at staten vil ta mer styring over grunnskolene. Forslaget om like lærebøker, felles metoder og mer styring av pedagogikken, fikk mange til å reagere på det de tolker som en svekkelse av lærernes autonomi.

Lektorlagets leder advarer mot forhastede løsninger som sender skolen i en ny skolepolitisk grøft.

– Og hva mener de egentlig med at staten skal ta mer styring, er det Utdanningsdirektoratet? spør hun.

Vil ha politisk samling om skolen

- Vi krever et skolepolitisk forlik som gir ro og forutsigbarhet i skolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Bare det overordnede

– Det som er helt sikkert, er at staten må ta ansvar for de overordnede rammene som finansiering, kvalifiserte lærere, kvalitetssikrede læremidler og et likeverdig tilbud til elevene, sier Lektorlagets leder.

– Nye krav vil være vanskelige å gjennomføre i skolen dersom de ikke følges av nødvendige ressurser i en stadig mer krevende kommuneøkonomi. Staten skal sikre kvaliteten i skolen, men ikke detaljstyre undervisningen. Metodefriheten må ligge fast, slår hun fast.

Utspillet fra regjeringen

Utspillet fra regjeringen kom en uke etter fremleggelsen av tidenes svakeste PISA-resultater, som viser dramatisk nedgang i elevenes ferdigheter i lesing, regning og naturfag.

– Læreplanene som ble vedtatt i 2020 overlot veldig mye til den enkelte lærer. Det var veldig upresise mål, uttalte statsministeren til NRK, som først omtalte saken.

Her ble det varslet en rekke grep som regjeringen ønsker å ta i grunnskolen:

• Mer styring av pedagogikken

• Like bøker for alle

• Konkrete kunnskapsmål på alle trinn

• Felles opplegg som gjelder alle skoler

• Det skal være tydeligere hva lærerne har ansvaret for

• Likere tilgang til læremidler som fysiske bøker

Frihet, men med tydeligere rammer

Dette ble utdypet av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

– I dag er Jonas og jeg tydelige på at vi må ta et større nasjonalt ansvar for at alle elever lærer det grunnleggende, uansett hvor i landet de går på skole, uttalte hun.

Regjeringen mener det fortsatt skal være lokal frihet i norsk skole, men at det på noen områder trengs tydeligere nasjonale rammer. Nessa Nordtun vil ha tydeligere læreplaner hvor det står mer konkret hva elevene skal lære og når de skal lære det. Særlig gjelder det lesing, skriving og regning. Videre vil hun sikre bedre læremidler.

– Vi må sikre at de er faglig gode, følger læreplanene og har tydelig progresjon, sa hun.

Metodefrihet vs. metodestyring

Statsråden konkretiserer også mer hva som menes med mer styring av pedagogikken.

– Vi vet mye om hva som gir god undervisning, og hvordan barn lærer å lese, skrive og regne. Vi må bli bedre til å samle den kunnskapen, løfte fram det som virker, advare mot det som ikke gjør det, og sørge for at lærere over hele landet får tilgang til den beste praksisen, skriver hun.

I NRK-debatten samme kveld svarte hun på kritikken forslagene har blitt møtt med, hvor mange mener regjeringen vil fjerne metodefriheten til lærerne.

– Vi må være tydelige på hvilke metoder som fremmer læring best, basert på den forskningen vi har tilgjengelig, uttalte hun.