Fremtidens fellesskole

Det vil si at konklusjonene til det regjeringsoppnevnte fellesskoleutvalget blir overlevert 6. august.

Utvalget har siden desember 2024 sett på hvordan norsk skole må endre innhold, omfang og organisering for at elevene skal være godt rustet til å møte fremtidens utfordringer. Utvalget skal se på hvilken rolle og funksjon skolen som institusjon bør ha i et 20-årsperspektiv, og Regjeringen har ønsket en bred vurdering av skolens rolle og betydning i samfunnet.

Bjørn Haugstad, leder i utvalget, sa på lektorkonferansen før jul at dette er et krevende og omfattende oppdrag.

– Det er neppe mangelen på utredninger og politikk som gjør at skolen har problemer, sa han. Haugstad pekte også på dilemmaet ved at utviklingstrekk i samfunnet gjør endringer i skolen nødvendig, samtidig som skolen trenger arbeidsro og forutsigbarhet.

Haugstad har ved flere anledninger oppfordret folk i skolesektoren om å komme med innspill til utvalget. Per 15. februar er det over 150 som har tatt han på ordet.

Her er utdrag fra noen av dem:

Karakterer, eksamen og kritisk tenking,
Gro Elisabeth Paulsen:

Jeg anbefaler utvalget å innhente mer informasjon om karakterinflasjon og belyse hvilken effekt det har at den enkelte elev får sviktende kunnskap om eget kunnskaps- og ferdighetsnivå. Den teknologiske utviklingen gjør evnen til kildekritikk viktigere enn noensinne. Da er erfaringen med egne feiltakelser og misforståelser et godt utgangspunkt ...

Både enkeltlærere, skoleledere, skoleeiere og skolepolitikere har en egeninteresse i å gi elever og foreldre så gode karakterer at de unngår klager. Vi får et problemskyvespill der elever som mangler forutsetninger for neste trinn i skolesystemet, skyves videre og til slutt ut i et voksenliv som funksjonelle analfabeter ...

Strengere, nasjonale krav til gjennomføring av eksamen vil tvinge frem bedre teknologiske løsninger. Det vil også bidra til at elevene umiddelbart motiveres til å forberede seg på en eksamenssituasjon, og et liv, uten teknologiske krykker. Dette kan igjen understøtte skolens dannelsesoppdrag. Vi vil ikke utdanne juksemakere men borgere som respekterer samfunnets spilleregler.

Kildebevissthet,  Norsk Journalistlag:

Skolen er allerede en viktig arena for å bygge kritisk medieforståelse og kildebevissthet, og vi registrerer at dette er styrket i de nye læreplanene. Det er viktig at dette har høy oppmerksomhet også i tiden som kommer. Demokratiet er under press i store deler av verden, og skal vi bevare et velfungerende demokrati i Norge, må vi løfte kildebevisstheten i hele befolkningen. Vi er derfor opptatt av at unge skal ha tilgang til redaktørstyrt innhold.

Kunst, design og arkitektur,  Kunsthøgskolen i Oslo:

KDA-fagene bidrar til å utvikle kritisk tenkning, kreativitet og problemløsningsevner. Disse ferdighetene er fundamentale for å forstå og navigere i en stadig mer kompleks verden. Gjennom KDA-fagene lærer elever å se verden fra ulike perspektiver, noe som fremmer empati og kulturell forståelse.

Innhold i læreplaner, 
Lærere for evidensinformert undervisning:

Fellesskolen står ved et veiskille. For å bevare og styrke den som en motor for like muligheter og sosial utjevning, må vi anerkjenne viktigheten av felles kunnskap og effektiv undervisning.

I internasjonale sammenlignende studier ser vi at land som har valgt økt fokus på innhold i læreplanene, som England og Portugal, viser fremgang, mens land som har tatt ut innholdet fra læreplanen som Skottland og Norge, presterer stadig dårligere.

Det er i dag en sterk sammenheng mellom hvor godt barn gjør det i den norske skolen og hvilken familie de kommer fra. Vi ser også at de sosiale forskjellene bare blir sterkere utover i utdanningsløpet. Det finnes ingen læreplan som kan gi resultatlikhet, men det er ingen tvil om at dagens kompetansebaserte læreplaner legger sten til byrden for de aller svakeste i samfunnet.

En lett tilgjengelig oversikt over hvilke faktakunnskaper kompetansen til elevene skal basere seg på, vil være et demokratisk gode. Det vil gjøre det lettere for lærerne å planlegge god undervisning, for foreldre å hjelpe elevene og for forlagene å lage gode lærebøker. Når samfunnet blir stadig mer fragmentert og individualisert, bør skolen motvirke dette.

Laget rundt eleven, Norsk psykologforening:

For å sikre en robust og inkluderende fellesskole må vi satse på tidlig innsats, selektiv forebygging og styrket tverrfaglighet i skolen … For å få til en god fellesskole må forutsetningene være på plass i alle ledd – det betyr nok fagpersoner på tvers av sektorer, både i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og på skolen.

Om profesjonalitet og samarbeid i skolen, 
Martin Farstad Jensen:

Det er lite tillit mellom lærere, ledelse, sentrale og lokale skolemyndigheter … Jeg har aldri møtt en lærer som synes fylkeskommunen eller Udir tilfører skolen nyttige praksiser eller problemforståelser … Motstemmer til den rådende ideologien hilses ikke velkommen. At det har blitt slik er et tegn på at byråkratiet i stor grad er til for sin egen del, men ikke forstår sin effekt på det de skal administrere, samt at vi har mange ledere og byråkrater som ikke er tilstrekkelig faglig dyktige. Hadde det faglige nivået vært høyere, ville de selv innsett at apparatet de er del av ofte ikke produserer kvalitet og effektive løsninger nedover i systemet.

Innsatskarakterer, Hanne Solveig:

Skrot orden- og oppførselskarakterer og erstatt dem med innsatskarakterer i alle fag. Orden- og oppførselskarakterer har ikke fungert på mange år. Reglene fungerer på dem som uansett følger reglene. De som ikke følger reglene bryr seg ikke om dem. En innsatskarakter vil i stor grad også kunne gjenspeile både orden og oppførsel, da man er avhengig av begge deler for å få gjort arbeidet sitt. Å lære seg at innsats er det som gir resultater er noe av den viktigste erfaringen barn får. Dessuten får man premiert de barna som jobber hardt, men som er for umodne til å få uttelling for den faglige innsatsen før de kommer på et høyere utdanningsnivå.

Kompetansekrav,  Creo:

Creo mener at manglende kompetansekrav i praktiske og estetiske fag utfordrer skolens mulighet til å gi alle elever likeverdig undervisning. Når en stor andel av lærerne som underviser i disse fagene mangler nødvendig faglig fordypning, svekkes kvaliteten på undervisningen og elevenes mulighet til å oppleve mestring og utvikle viktige skapende og kulturelle ferdigheter. Kunst og kultur må ikke behandles som tillegg eller «pausefag», men som sentrale kunnskapsområder som bidrar til å utvikle barns kreativitet, kritiske sans og evne til å forstå og uttrykke seg i møte med en kompleks verden.

Individet vs. fellesskapen,  Utdanningsforbundet:

Kanskje burde vi snakke meir om korleis elevane kan bli betre til å tilpasse seg fellesskapen … I framtida kan skulen stå overfor det same dilemmaet som det dei redaktørstyrte media gjer i møte med teknologi som kan gje kvar lesar individuelt tilpassa avisforsider: Skal skulen individualisere opplæringa for å fange merksemda til elevane og for å sikre at kvar enkelt elev opplever opplæringa som meir interessant og relevant i eit kortsiktig perspektiv? Eller skal skolen i større grad halde fast ved ein felles innretting der enkeltelevar må inngå i og tilpasse seg læringsfellesskapen?

Det kan verke som at vi har vore gjennom ei utvikling over tid der lovverket i aukande grad rettigheiter til opplæring på individnivå i stadet for som eit krav til kva skulen skal tilby fellesskapen.

Framtidas skule vil vere prega av teknologisk utvikling, men må djupast sett vere ein arena for menneske, både i eintal og fleirtal. Den viktigaste oppgåva til fellesskulen er å kombinere moglegheita for individuell utvikling med å binde oss saman som fellesskap.

Obligatorisk med praktisk-estetisk, 
Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag:

For å sikre denne like muligheten til kunst og kultur, for elevene å møte en undervisning og opplæring preget av praktisk, taktil, utøvende læring – så er vårt innspill at estetiske fag må gjeninnføres som obligatoriske fag i grunnskolelærerutdanningen, som utdanner fremtidens lærere. Musikk, kunst, håndverk, dans og drama, mat og helse er viktige verktøy for en grunnskolelærer.

For mye fokus på lærerens autoritære rolle,  Elevorganisasjonen:

Elevorganisasjonen synes debattklimaet legger opp til en samarbeidsbalanse mellom lærere og elevene som gjør lærerne langt mer autoritære enn elevene. I stedet for fokus på tillit mellom partene i klasserommet, har vi mer fokus på lærernes autoritære rolle og elevenes behov for disiplin. Dette er motstridende med fagfornyelsen og det store fokuset på tillitsbasert undervisning i klasserommet. Samtidig ser vi at flere og flere elever utagerer, og vi har en økende grad av uro i klasserommet. Utvidelsen av loven om fysiske inngrep gjør Elevorganisasjonen bekymret, fordi svært få lærere vet hvordan man skal følge opp et inngrep, eller gjøre det på riktig måte. Lærerne må få opplæring, sånn at kombinasjonen med mer autoritet og mer mulighet til å gripe inn fysisk ikke sender skolen tilbake til en hverdag med spanskrør.

Her ligger alle innspillene til fellesskoleutvalget