Stiller spørsmål ved femårige lærerutdanninger.
Joel Ystebø (KrF) spør om det er behov for en omlegging av dagens femårige modell for lærerutdanning.
Publisert
Utvidelsen av lærerutdanningen til femårig master ble innført med mål om å styrke lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, samt å øke attraktiviteten til læreryrket og kvaliteten i skolen, skriver han i begrunnelsen.
Ystebø vil ha svar på om statsråden mener omleggingen har hatt den ønskede virkningen knyttet til gjennomføring i lærerutdanningene og rekruttering til læreryrket. Han påpeker at utviklingen i søkertall og frafall kan tyde på at reformen ikke fullt ut har hatt den tilsiktede effekten, og at utvidelsen også kan ha bidratt til en høyere terskel for å velge lærerutdanning. Er dagens modell for lærerutdanning hensiktsmessig? spør han.
Svar fra statsråden
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland svarte 12. februar.
- Vi mangler kvalifiserte lærere flere steder i landet. Dette er noe regjeringen jobber målrettet for å løse. I april 2025 ble lærestedene oppfordret til å tenke nytt om lærerutdanningene. Eksempelvis utvikler Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tre nye utdanningsløp med nye tilnærminger til praksis, faglig bredde og innslag av praktisk-estetiske fag, sa Aasland.
- Nå er vi i en rammeplanprosess der vi går fra elleve til to rammeplaner for lærerutdanning. Målet er å gi større faglig frihet og ansvar til universitetene og høyskolene, og å tilrettelegge bedre for å utvikle kvaliteten og gi mer fleksibilitet til å videreutvikle tilbud, svarte hun videre.
Kutt i Danmark
For to år siden ble det vedtatt å korte ned tiden på ti prosent av masterutdanningene i Danmark. Dette skal gjennomføres i perioden 2028–2032. Flere av universitetene, blant annet Aarhus og Aalborg, skåner mastergradene med sterke faglige krav, og som kvalifiserer til å undervise i videregående skole.
Det pågår også diskusjoner om dette i Sverige, men per i dag følger de Bolognasystemet. I fjor foreslo Moderaterna å fjerne kravet om obligatorisk bacheloroppgave i en del profesjonsstudier, for å korte ned utdanningen med ett semester og få studentene raskere ut i arbeidslivet.
