Lærerrollens utvikling

Forskere ved NTNU har gjennomgått over 200 studier, 70 forskningsrapporter og andre tekster for å undersøke hvordan lærerrollen har endret seg de siste årene. Resultatet er presentert i rapporten Endring i lærerrollen i barnehage og skole.

Stadig flere oppgaver 
Endringer i lærerrollen skjer sjelden ved at nye oppgaver erstatter gamle. Stadig nye forventninger og krav kommer i tillegg til eksisterende oppgaver. Dette beskrives i forskningen som en gradvis akkumulering av ansvar og en stadig mer kompleks yrkeshverdag.

Utdanningssektoren har beveget seg fra en profesjonsmodell basert på tillit til en styringsform preget av målstyring, kontroll og ansvarliggjøring. Forskerne peker på at myndighetene i større grad definerer mål og kvalitetskrav, mens ansvaret for realiseringen er delegert ned til profesjonsutøverne. Dette skaper et press der pedagogisk arbeid kontinuerlig må dokumenteres og legitimeres, og det utfordrer lærernes profesjonelle autonomi.

Rettsliggjøring og maktbalanse 
I forskningen om skolen trekkes rettsliggjøring frem som en sentral drivkraft for endring, spesielt elevenes rett til et trygt skolemiljø. Selv om lovverket er ment å beskytte elevene, rapporterer lærere om en fryktkultur og usikkerhet rundt eget handlingsrom. Mange lærere opplever en forskjøvet maktbalanse, der risikoen for anklager om krenkelser fører til en defensiv praksis. Samtidig beskrives en ekspansjon av lærerrollen mot et grenseløst omsorgsansvar. Lærere fungerer i økende grad som sosialarbeidere og psykologer, noe forskerne argumenterer for går på bekostning av kjerneoppgaven, som er undervisning.

Autonomien redusert 
For videregående opplæring viser forskningen at lektorer på studieforberedende programmer har opplevd et tap av historisk autonomi gjennom innføring av hierarkisk ledelse. Videre peker studiene på at digitaliseringen har endret klasserommet fundamentalt, der læreren må konkurrere om oppmerksomhet, og hvor teknologien ifølge forskerne brukes til både styring og overvåking. Studier av yrkesfaglærere beskriver et «praksissjokk» i overgangen fra håndverker til lærer, der identiteten spennes mellom to ulike kunnskapsregimer.

Negativ utvikling 
De gjennomgåtte studiene peker på tydelige negative konsekvenser for arbeidsforholdene. Summen av krav skaper høyt tidspress, der administrative oppgaver fortrenger for- og etterarbeid. Studiene beskriver et gap mellom idealet om å se den enkelte og de faktiske ressursene, noe som fører til betydelig emosjonell belastning.

Denne ubalansen trekkes i litteraturen frem som en forklaring på både rekrutteringsutfordringer og frafall. Nyutdannede beskrives i studiene som lite forberedt på yrkets kompleksitet, mens erfarne lærere rapporteres å vurdere karriereskifte på grunn av slitasje.

Etterlyser bredere studier 
Formålet med kunnskapsoppsummeringen var å få oversikt over norsk og skandinavisk litteratur om hvordan lærerrollen i barnehage og skole har utviklet seg de senere årene, og belyse hvordan summen av arbeidsoppgaver, krav og forventninger til lærere har endret seg. I tillegg har det vært et oppdrag å identifisere kunnskapshull.

Forskerne peker på at det er en overvekt av kvalitative studier med små utvalg, og mener det burde suppleres med studier i større skala. De peker også på at studiene har en tendens til tematiske gjentakelser, og spør om en del av forskningen stabiliserer en bestemt fortelling om lærerrollen, og om man potensielt kan få sirkulære bekreftelser av «lærerkrise».

– Et større metodisk mangfold vil ikke nødvendigvis motbevise at lærerrollen er under press, men det vil gi oss et mer presist kart over hvor skoen trykker mest, og – kanskje enda viktigere – hvor det finnes lommer av håp og handlingsrom som kan utvides, konkluderer de i rapporten.