Overbelastet fellesskole må få fred

Bjørn Haugstad, leder av fellesskoleutvalget, leverte i august utvalgets konklusjoner på fremtidens norske fellesskole.

De to viktigste budskapene

– Fellesskolen er en bærebjelke i det norske samfunnet, og den står i fare for å briste av overbelastning. Det er det viktigste budskapet i én enkelt setning, sa Bjørn Haugstad da han overleverte rapporten til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

– Det nest viktigste budskapet er et skolepolitisk kompromiss eller forlik som gir forutsigbarhet i skolen. Det er antageligvis noe av det viktigste politikerne kan bidra med, sa Haugstad, og presiserte at politiske tiltak må kunne overleve et valg og regjeringsskifte.

Utvalget mener mengden av godt begrunnede politiske tiltak og reformer har vært mer enn skolen har klart å absorbere, og dermed har tatt tid og ressurser fra det hverdagslige arbeidet med å utvikle god kvalitet i skolen.

20-årsperspektivet

Oppdraget til Fellesskoleutvalget var å identifisere hvilke utviklingstrekk i samfunnet som utfordrer skolen, nå og i årene som kommer, med et 20-årsperspektiv, samt å foreslå tiltak.

Haugstad går ikke med på at problemene i skolen bare skyldes feilslått skolepolitikk, eller at skolen er for dårlig. Det er store samfunnstrender som treffer både den norske skolen og samfunnet nasjonalt og internasjonalt som teknologiutvikling, digitalisering, det postfaktuelle samfunn og en økende individualisering på bekostning av fellesskapet.

Av over 70 tiltak i rapporten, la lederen av Fellesskoleutvalget vekt på tiltakene for å styrke elevenes læring og utvikling, sikre en godt drevet fellesskole og å styrke fellesskolens rolle i samfunnet.

Økonomien er sentral

Fremskrivinger av elevtallene tilsier at 15 milliarder kroner sluses ut av de kommunale skolebudsjettene i løpet av det neste tiåret.

– Det vil få varige skadevirkninger og være ekstremt krevende å håndtere for landets kommuner og fylkeskommuner, advarte Haugstad. Utvalget mener staten må ta sin del av det økonomiske ansvaret for utviklingen av skolen, og at staten bør kompensere for kuttene som følger av fallende elevtall.

Utvalget advarer mot å fjerne lærernormen, men mener det er behov for å utrede en ny ressursnorm for grunnskolen. Videregående skole er ikke nevnt i denne saken. Lektorlaget mener det er viktig at det ligger krav til lærertetthet i klasserommene også her.

– Lektorlaget ønsker et maks antall på 24 elever i ungdomskolen og videregående skole, sier Helle Christin Nyhuus.

Vil skjerpe kompetansekravene

Fellesskoleutvalget ønsker en satsing på de praktisk-estetiske fagene. De peker på at under halvparten av lærerne som underviser i mat og helse og i musikk har studiepoeng i faget. Utvalget foreslår derfor å innføre krav om at de som er ansatt i lærerstilling og skal undervise i fagene kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving, KRLE, naturfag og samfunnsfag på 1. til 7. trinn, må ha minst 15 studiepoeng som er relevante for faget.

Lektorlaget er positive til dette forslaget.

– Vi trenger politisk enighet om en opptrappingsplan for kompetansekrav. De praktisk-estetiske fagene trenger en slik styrking, men dette er også viktig for naturfag og samfunnsfag. At utvalget foreslår at lærerne som underviser i disse fagene på barnetrinnet skal ha studert faget i et kvart år, er en god begynnelse, sier Nyhuus.

Bjørn Haugstad sa at lærere i større grad må sidestilles med veletablerte profesjoner som leger og advokater.

– Vi opererer i offisiell statistikk med betegnelsen «lærere uten lærerutdanning.» Når hørte du sist begrepet «lege uten legeutdanning», spurte han retorisk.

Flere konkrete tiltak

Utvalget ønsker også tydeligere læreplaner som blir et bedre verktøy for lærerne. De vil også ha en mer helhetlig skoledag for de yngste. Et forslag er å integrere tolv timer i uken som allerede er finansiert som gratis SFO, inn i skoledagen for mer avveksling mellom lek, læring og restitusjon.

Utvalget mener også at skolens dannelsesoppdrag må understøttes bedre med for eksempel arbeid med elevenes sosioemosjonelle ferdigheter som konsentrasjon og selvregulering. Og selvsagt  foreslås det tiltak for å styrke leseopplæring, matematikkfaget og demokratiopplæring i skolen.

Norges fremste konkurransefortrinn

Kari Nessa Nordtun tok mot rapporten, og skal nå drive utviklingen av fremtidens fellesskole videre.

– Mindre bruk av KI og skjerm. Mer bok, bedre lesing, bedre skriving og mer grunnleggende regning. Mer praktisk og aktiv og variert læring. Mer lek og bedre sosiale og emosjonelle ferdigheter. Og læreplaner som gjør det tydeligere hva elevene faktisk skal lære, ramset hun opp etter overleveringen.

– Jeg merker meg spesielt det utvalget sier om den samfunnsøkonomiske sammenhengen. Der hver krone som legges inn i skolen, beviselig gir bedre læringsresultater. Det må vi alle som jobber med skolepolitikk i kommune, fylkeskommune, på Stortinget og i regjering, ta med oss når vi går inni tøffe prioriteringer i budsjettene, sa kunnskapsministeren.

– Den norske fellesskolen har gjort Norge til Norge – et land med høy tillit, små forskjeller og sterke fellesskap. Fellesskolen er og har alltid vært Norges fremste konkurransefortrinn, avsluttet hun.