Store kunnskapshol om demokratiet

For første gong på 20 år er det gjort ei nasjonal kartlegging av korleis det står til med demokratikunnskapane til elevar i 2. klasse på vidaregåande skule. Resultata er nedslåande.

Demokratisk fråkopla 
Ein fjerdedel av elevane er demokratisk fråkopla – dei har både låg interesse og låg deltaking i demokratiet. I tillegg har mange elevar store kunnskapshol om politiske institusjonar, maktfordeling og sentrale rettsstatsprinsipp, viser forskingsrapporten, som er bestilt av Kunnskapsdepartementet.

Det gjer det vanskeleg for elevane å identifisere truslar mot demokratiet og autoritære utviklingstrekk. Elevane bruker i stor grad sosiale medium som kjelde til nyhende, og ei digital og algoritmebasert offentlegheit gjer det dermed endå viktigare å tette kunnskapshola hos elevane.

Kunnskap er heilt sentralt 
Forskarane anbefaler mellom anna meir konkret kunnskapsinnhald i læreplanen for å styrke den demokratiske beredskapen. Dei peiker på at elevar med høgare kunnskapsnivå har sterkare støtte til demokratiske verdiar, høgare tillit til institusjonar og betre evne til å vurdere informasjonskjelder. Elevar med meir kunnskap har også mindre tillit til sosiale medium og skil betre mellom meir og mindre truverdige informasjonskjelder. Dette beskyttar dei i eit fragmentert digitalt medielandskap.

Forskinga viser at elevar som får fagleg støtte, møter tydelege faglege forventningar og er i trygge diskusjonsfellesskap, har betydeleg lågare risiko for å vere demokratisk fråkopla. Det er også ein sterk samanheng mellom karakterar frå grunnskulen og det demokratiske kunnskapsnivået i vidaregåande.

Elevane rapporterer elles om klasserom som trygge arenaer for debatt, men at diskusjonar ofte er lærarstyrte og i liten grad prega av reell usemje. Samstundes skildrar lærarar og elevar tause klasserom, der frykt for sosiale reaksjonar og å seie noko feil skaper sjølvsensur.

Sju av ti har god beredskap 
Nærare 70 prosent av elevane har det forskarane kallar «god demokratisk beredskap». Det er to grupper: 30 prosent har både høg interesse og høg demokratisk deltaking. Det er også ei gruppe på nesten 40 prosent som er passive no og ikkje deltek fordi dei ikkje ser eit behov for å gjere det. Men dei har interesse og kan handle dersom det trengst.

Påkoblet eller frakoblet? Demokratiopplæring i videregående skole, NTNU 2026