Skriveferdighetene testet på Oslo-elever

Pilotstudien som er foretatt av Skrivesenteret ved NTNU er ikke offentliggjort, men den avdekker bekymringsfulle forskjeller i skriveferdighetene blant elever.

Det er godt kjent at jenter generelt gjør det bedre i lesing enn guttene, og nå viser undersøkelsen at de også presterer bedre enn guttene i skriving målt på 5. og 8. trinn.

Studien viser at jentene ligger foran guttene allerede på 5. trinn, og at forskjellen tre år senere fortsatt er stor. Hvis man sammenligner resultatene, skriver en jente på 5. trinn bedre enn en gutt på 8. trinn.

Manglet data

Det var skoleeier i Oslo som satte i gang prosjektet siden Utdanningsetaten mangler gode data på elevenes skriveferdigheter.

– Oppgaven ble testet først på to skoler og deretter gjennomført på åtte skoler. Dette var en pilot for å teste oppgavetype, gjennomføringen og for å etablere et felles språk for lærerne om skriveutvikling, forteller Vibeke Larsen Kjesbu i avdeling for pedagogisk kompetanseutvikling.

Kjesbu sier det ikke er mulig å slå fast noe generelt om Oslo-elevenes skriveferdigheter basert på et så lite utvalg av skoler, og at gjennomføringen var viktigere enn resultatene. Utdanningsetaten mener erfaringene som ble gjort, er gode nok til å anbefale en bredere utprøving av skriveprøver til våren. Det er ikke satt opp noe tidspunkt for når saken om videre testing av skriveferdigheten i Oslo-skolen skal behandles.

Riksrevisjonen peker på mangler

Leder i LNU, Liv Cathrine Krogh har etterlyst en kartlegging av elevenes skriveferdigheter. Hun mener den største mangelen på forskningsfeltet er grundig og oppdatert forskning på skrivekompetanse. Det er snart 20 år siden dette ble gjort nasjonalt i større skala.

Også Riksrevisjonen har pekt på at Norge mangler informasjon om skriveferdighetene til elevene. I en fersk rapport valgte Riksrevisjonen derfor å spørre erfarne rektorer om utviklingen av elevenes ferdigheter. Flertallet av disse mente skriveferdighetene ikke har blitt bedre sammenlignet med for 10 år siden, og at forskjellene mellom elevene har økt.

Å måle skriving er imidlertid noe annet enn å måle lesing. En leseprøve kan ofte rettes automatisk, mens en tekst må vurderes på flere områder, som tekstoppbygning, leservennlighet, setningsvariasjon, ordvalg, grammatikk, tegnsetting og rettskriving.

Politikerne delt om nasjonale skriveprøver

To ganger i år har Stortinget stemt ned forslag om nasjonale utvalgsprøver i skriving.

I januar prøvde Høyre, Venstre og FrP å få gjennom et forslag om å utvikle nasjonale utvalgsprøver i skriving. Forslaget fikk ikke flertall. I mai prøvde de samme tre partiene, samt KrF, å få gjennom et forslag om at regjeringen skulle vurdere å utvikle slike prøver. Forslaget falt med én stemmes overvekt, 50 mot 49.

Venstre spør igjen!

Venstres leder, Guri Melby, stilte i august spørsmål til kunnskapsministeren om hvilken plan hun har for tiltak for å bedre elevenes skriveopplæring siden hun ikke vil innføre nasjonale utvalgsprøver i skriving.

I svaret fra kunnskapsministeren pekes det på at prøvene som ble gjort fram til 2016 var kostnadskrevende og at de i begrenset grad ble brukt. Hun viser til at Nasjonale senter for skriveopplæring og skriveforskning har fått økt ressurser for å støtte skolene i arbeidet med skriving, og at skriveprøver, støtteressurser og råd om hvordan jobbe godt med skriveopplæring ligger tilgjengelig på nettsidene.