Landslagssjefen

På årets Arendalsuke er det over 290 planlagte arrangement om skole og oppvekst. Dager fullstappet av debatter og diskusjoner om norsk skole. Ironisk nok skjer dette samme uke som alle landets lærere har planleggingsdager. Følgelig mangler stemmen til dem som har skoa på ute i klasserommene, når politikere og beslutningstakere samles i Arendal.

- Lærere har gjerne jobbet i årevis før det går opp for dem at skolepolitikk som påvirker skolehverdagen, utformes og besluttes uten at de er med, sier Liv Cathrine Krogh. Krogh er styreleder i Landslaget for norskundervisning (LNU), og har blant annet som oppdrag å drive fagpolitisk påvirkning for norskfaget.

Norskfagets organisasjon 
Det er ikke alle skolefag som har sin egen organisasjon som både kjemper for fagets fremme og har eget tidsskrift. Norskfaget har sin egen landsomfattende, ideelle organisasjon som gir ut tidsskriftet Norsklæreren fire ganger årlig, har egen bokklubb og arrangerer etterutdanningskurs og en årlig todagers konferanse.

Liv Cathrine Krogh er førstelektor i norsk og norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge og styreleder i LNU på 4. året. Hun konstaterer at det er tidkrevende å drive fagpolitisk påvirkningsarbeid – og ekstra vanskelig om du jobber fulltid som lærer. Dette gjør at styrelederne i LNU alltid er fra universitetssektoren.

- Ansatte her er tradisjonelt mer fleksible til å kunne stille på kort varsel når politikerne inviterer til høring eller ønsker innspill. Det hender at jeg ikke får det til, men stort sett får jeg stilt opp, forteller hun, og legger til at arbeidsgiveren, Universitetet i Sørøst-Norge, er positiv til vervet.

- Jeg tror de både ser verdien av synlighet og anerkjenner det som kompetansehevende arbeid, sier hun.

Høyt tempo 
Krogh forteller at det er høy fart og mye som foregår samtidig på det skolepolitiske feltet. Dessverre er hennes opplevelse at det er lite samordning i alle de parallelle prosessene fra Kunnskapsdepartementet.

- Vi må drive en del detektivarbeid for å finne alle sakene hvor vi i LNU bør være med for å tale norskfagets sak. Tidvis må vi bokse oss opp og fram, legger hun til.

Siden LNU ikke er en del av partssamarbeidet, betyr det at de ikke alltid varsles når det er politiske og faglige prosesser som pågår i departement og direktorat. Utdanningsdirektoratet har dessuten begynt å sende ut spørringer som er vanskeligere å fange opp. Til tross for dette mener hun det er en fordel at LNU ikke hører til noen fagorganisasjon og dermed unngår å bli satt i bås med Utdanningsforbundet eller Lektorlaget.

Delt i flere saker 
Akkurat nå er det særlig to saker som krever innsats fra LNU på vegne av norskfaget: nye rammeplaner for lærerutdanningene og ny fag- og timefordeling i videregående opplæring.

- Egentlig burde vi vært flere lobbyister på heltid. Det hadde det vært behov for på norskfagets vegne, mener hun.

Også fordi norsklærerne ikke alltid er enige med seg selv. Det er ulike syn i flere sentrale saker som vil komme framover: antall karakterer i norskfaget og sidemålet, for å nevne to. Krogh forteller at det heller ikke er konsensus om disse sakene innad i LNU.

- Sidemålssaken er det sterke meninger om. Det er neppe tvil om at mange norsklærere på Østlandet med flerkulturelle klasser ser annerledes på sidemål enn norsklærere i kjerneområdet til nynorsken. Men skillelinjene kan like gjerne gå på alder, mellom yngre lærere som har ett perspektiv på viktigheten av sidemål, og eldre lærere som er blitt mer avslepne med årene i sitt primære standpunkt, forteller styrelederen.

Et annet stort tema er regulering av KI og hvordan man får skjermet skriveundervisningen. Krogh er også glødende opptatt av at elevene må ha nok klassesett med bøker, slik at de har noe å lese.

– Nå samarbeider hun med kolleger om en kartlegging av tilgang til lesestoff i videregående. På spørsmål om lærerne kunne tenke seg å bruke mer tid til å jobbe med hele bøker, svarer 95 prosent ja og begrunner at de ikke gjør det, med blant annet mangel på lesestoff og klassesett, forteller hun.

Hva med skrivekrisen? 
Styrelederen i LNU er ellers oppgitt over at det utelukkende snakkes om lesekrise.

- Det bør være åpenbart for alle at når vi har en lesekrise, daler også skriveferdighetene. Og manglende skriveferdigheter går ut over flere fag enn norsk, sier hun.

- Det er vanskelig å lære seg å skrive godt, det er krevende å tilegne seg gode ferdigheter. Dessverre er det også kostbart og ressurskrevende å måle skriveferdighetene, og det kan oppleves mer krevende å lese seg opp på forskning om dette vs. leseferdigheter, forteller hun.

På forskningsfeltet mener hun den største mangelen er grundig og oppdatert forskning på skrivekompetanse. Det er snart 20 år siden dette ble gjort i større skala. KAL-prosjektet (Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig) så på læringsutbyttet i norsk skriftlig i grunnskolen ved å gå gjennom drøyt 3300 elevtekster fra eksamen i tiende klasse i norsk hovedmål i fire år fra 1998 til 2001.

- Denne forskningen viste at elevene i stor grad valgte personlige tekster i stedet for drøftende oppgaver. KAL-prosjektet fikk stor innflytelse på den videre utviklingen av norsk skriveopplæring, og førte til en dreining bort fra personlige tekster, forteller Krogh. KAL-prosjektet var forskning på grunnskoleelever. Det er aldri gjort et større forskningsprosjekt på videregående elevers skrivekompetanse.

Rekrutteringen 
En annen viktig sak er rekruttering til læreryrket, og her slår hun lakonisk fast at elevene har sittet på orkesterplass i 13 år og sett hva dette yrket er.

- Norsk og matematikk er de største fagene i skolen, men de fleste som ønsker å bli lærere, vil ikke ha disse fagene, sier hun.

Når det gjelder norskfaget, mener hun at det er allment kjent i ethvert lærerkollegium at det er norsklærerne, i hovedsak, som jobber mest. Alle lærere og lektorer har utfordringer med mer komplekse elevgrupper, men hun mener norsklærerne rammes hardest av dette.

- Det er tre fag i faget, og på videregående kan det bli seks karakterer i norsk etter eksamenstrekket. Og vi kan ikke underslå at sidemålet møtes med hat fra mange av elevene på Østlandet, sier hun.

Et tema som oppleves som å åpne Pandoras eske, er å snakke om leseplikten i skolen generelt og norskfaget spesielt.

- Det er ikke så rart at mange kvier seg for å ta opp lesepliktbyrden, særlig når man erfarer stormløpet fra arbeidsgiversiden på lærernes arbeidstidsavtale, tror hun.

Savner flere lærerstemmer 
Ellers er det få temaer Liv Cathrine Krogh kvier seg for å ta opp. Hun har over flere år sparket friskt i bloggen Gammal sur lektor og har ellers stilt til debatt både på konferanser, i Politisk kvarter og i Dagsnytt 18.

I tillegg til å være styreleder i LNU sitter hun i Lektorlagets sentralstyre og hun har tidligere vært leder i Lektorlagets fagutvalg i norsk.

- Jeg tenker selvsagt gjennom hvilken hatt jeg har på når jeg uttaler meg, og jeg tillater meg å være langt spissere i bloggen enn når jeg representer LNU.

Selv har hun aldri opplevd negative sanksjoner fra arbeidsgiversiden på at hun har uttalt seg til media verken som ansatt i skolen eller ved universitetet, men vet at andre lærere har andre erfaringer.

Hun syns det er et synd at ikke flere av lærernes og lektorenes stemmer høres mer og lyttes til.

-  Jeg skjønner at lærerne ikke kan bestemme alt alene om skolen, men det finnes fryktelig mange kloke lærere og lektorer – som hadde hatt mye å bidra med i debatter og ulike paneler og utvalg.

Hun peker også på at i regjeringsoppnevnte utvalg er det gjerne bare én representant fra lærerhold, men at dette ofte er UH-ansatte som tidligere har jobbet i skolen.

- Du skal være ganske tøff for å ta nok plass i et slikt utvalg på lærernes vegne.

- Det slo meg ellers under pandemien da sentrale fagpersoner i Helsedirektoratet ble veldig synlige. Dette var helsefaglige personer, stort sett leger, som sto i front. Jeg har inntrykk av at dette er i stor kontrast til Utdanningsdirektoratet. Det jobber sikkert noen der med lærerutdanning og erfaring fra undervisning, men jeg har inntrykk av at de fleste som jobber i vårt direktorat, kommer fra andre fagfelt, sier hun.

Medlemmer er viktige 
Liv Cathrine Krog hadde 17 år bak seg i grunnskolen og videregående skole før hun ble førstelektor ved USN i 2022.

- Jeg ante ikke noe om LNU da jeg jobbet i grunnskolen, forteller hun. Hun tror noe av årsaken er at LNU har større tyngdepunkt blant norsklektorene i videregående opplæring enn i grunnskolen.

- LNU blir bedt om å komme med innspill til norskfaget for hele grunnopplæringen, fra begynneropplæring til videregående. Vi ønsker derfor større bredde blant medlemmene – ikke bare i skoleslag, men også for å nå ut til yngre norsklærere, for per i dag har vi nok en høyere snittalder enn den generelle lærerbestanden i norskfaget.

Antall medlemmer er viktig for LNU, og det er en utfordring at flere av de yngre lærerne i mindre grad engasjerer seg i LNU.

- Når vi ber om et møte eller en samtale med sentrale skolepolitikere, blir vi ofte møtt med spørsmål om hvor mange vi representerer.

Lyttende statsråd 
Når det er sagt, opplever hun at LNU og hun som talsperson blir møtt på en god måte av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

- Kunnskapsministeren tar til seg faglige innspill, og jeg mener hun viser et ektefølt ønske om å gjøre norsk skole bedre, og at hun vil styrke fagligheten i skolen. Hun deler også mange av våre bekymringer når det gjelder barn og unges manglende konsentrasjonsevne og utholdenhet, sier Krogh, men konstaterer at det meste handler om penger og prioriteringer.

- Vi følger de politiske prosessene nøye! Og passer på dersom noen skulle prøve å ta et lettvint valg for et krevende fag som norsk, avslutter hun.