Eldre 1966-modell

For tjue år siden var holdningen at man var «eldre» i 52-årsalderen. Deretter har det gått jevnt oppover, men fra 2021 til 2023 var det et stort hopp fra 56 til 59 år i oppfatningen av hvem som var «eldre» arbeidstakere.

Hva viser årets tall i Norsk seniorpolitisk barometer: 72 prosent av lederne mener mange 70-åringer kan yte like godt som folk som er yngre, 84 prosent mener arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som yngre kollegaer. Halvparten (50 prosent) mener at 60-åringer har dårligere evne enn yngre til å lære og fornye seg i jobben, opp fra 45 prosent i 2023.

Vil ha øvre aldersgrense
43 prosent av lederne mener det bør være en øvre aldersgrense i arbeidslivet, en klar økning fra 2021. Snittet for ønsket øvre aldersgrense er 70,5 år, opp fra 69,7 år i 2021. En stor majoritet (70 prosent) tror innføringen av en øvre aldersgrense på 72 år vil gjøre det lettere å beholde seniorer som virksomheten ønsker skal fortsette.

Det er imidlertid også en klar majoritet (68 prosent) som ser for seg større utfordringer med seniorer som ikke fungerer tilfredsstillende, men som ønsker å bli værende.

Fra 1. januar 2026 bortfaller muligheten til å ha bedriftsinterne aldersgrenser på 70 år som et unntak fra arbeidsmiljølovens øvre aldersgrense på 72 år. I staten er det lov om aldersgrenser som endres fra nyttår – fra 70 år til 72 år.

Det betyr at når du passerer 72 år, mister du stillingsvernet, og arbeidsgiveren kan si deg opp kun med begrunnelse i alder. Men arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan forlenge arbeidsforholdet etter 72 år om de ønsker det.