Kritikken vokser mot ulne læreplaner

Lektor i matematikk, Einar Gustafsson, skapte nytt engasjement i en diskusjon som tok fyr i fjor da 74 lærerutdannere kom med ramsalt kritikk av de kompetansebaserte læreplanene. I to innlegg i Dagens Næringsliv fulgte Gustafsson opp kritikken, og han har fått massiv støtte fra sektoren.

Det er langt færre motstemmer, men Kjell Evensen, prosjektleder ved Universitetet i Innlandet som var med i utviklingen av læreplanen LK20 er en av få som har gått ut til forsvar for dagens kompetansebaserte læreplaner. Han mener at kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre til slutt, ikke hva de skal gjøre.

– Evensen har rett i at læreplanen ikke nekter oss å fokusere på kunnskap, men når det ikke eksplisitt forventes, sikrer den ikke at alle elever får den basiskunnskapen og de grunnleggende ferdighetene de trenger, svarer Gustafsson, og legger til at det er så enkelt som at man ikke kan lære å anvende kunnskap uten å ha kunnskap.

Oktoberopprøret

Kim Gunnar Helsvig, professor i samfunnsfag ved OsloMet, er en av de 74 ansatte ved ulike lærerutdanninger som sto bak innlegget Kunnskapsløs kompetanse i Klassekampen i oktober 2024. Han er veldig fornøyd med at debatten holdes i live, og ser nå håp om at det er politisk vilje til å gjøre noe med læreplanene. Han ble overrasket over hvor stor støtte saken har i sektoren.

– Vi utarbeidet den første kronikken innad i forskningsgruppen vår på OsloMet. Jeg sendte den til tre-fire kollegaer på andre universiteter som jeg regnet med var enige med oss, og så tok det helt av. I løpet av et døgn strømmet det på med støtteerklæringer fra fjern og nær, og plutselig satt vi med underskrifter fra 74 lærerutdannere fra tolv universiteter og høgskoler, forteller Helsvig.

Helsvig og kollegaene har det siste halvåret skrevet 15 kronikker og innlegg i Klassekampen, Morgenbladet og Aftenposten, ofte sammen med kollegaer fra andre universiteter.

Lektorlaget advarte fra starten

Det er ti år siden arbeidet med fagfornyelsen startet. Få år etter at de ble innført i grunnskolen og videregående skole, er det flere kritiske røster til læreplanene. Så man ikke problemet med kompetansebaserte læreplaner i forrige runde?

– Lektorlaget advarte fra starten av om at kompetansebaserte læreplaner, kombinert med generelle verb og vage formuleringer, ville skape problemer både med undervisning og vurdering. Spesielt har vi advart mot at slike læreplaner fordrer svært høy kompetanse hos læreren, noe vi dessverre ikke har i alle fag og i hele landet, forteller fagsjef i Lektorlaget, Wenche Bakkebråten Rasen. Hun har fulgt prosessen tett i alle disse ti årene.

Hun forteller at det var en krystallklar bestilling fra direktoratet at det skulle være kompetansebaserte læreplaner, ikke innholdsbaserte.

Flere advarsler

Helsvig og kollegaene i samfunnsfagsseksjonen har også vært kritisk fra starten av. I høringen i 2018 etterspurte de hva som skal være fagets sentrale begreper og sentralt faginnhold i de ulike elementene som sammen utgjør samfunnsfaget: «Kort sagt: hva er det elevene skal kunne noe om?» I 2019 fulgte de opp i en ny høringsrunde:

«Slik kompetansemålene er skissert nå, åpnes det ikke for at elevene skal være kritiske til hvordan fortiden blir fremstilt eller historien blir skrevet, for det er ikke noe i fortiden de skal forholde seg til.»

Politisk bevegelse

Diskusjonen som har gått siste året, ser omsider ut til å ha satt noe i bevegelse. Helsvig har inntrykk av at både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har tatt til seg kritikken av læreplaner.

– Gjennom et drøyt halvår år har vi fått høre at debatten har bidratt til å endre den skolepolitiske samtalen på Stortinget, sier Helsvig.

I november i fjor ble kronikken i Klassekampen fra de 74 lærerutdannerne tatt opp i spørretimen på Stortinget. Ingrid Fiskaa fra SV spurte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om hvordan elevene skulle bygge opp felles referansepunkter med en kompetansemålsbasert læreplan som nærmest er tømt for faglig innhold. På lille julaften kom Nessa Nordtuns utspill på Dagsrevyen om mer nasjonalt innhold i læreplanene. Nestlederen i Utdanningskomitéen, Marit Knutsdatter Strand (Sp), inviterte til Stortingsseminar om saken i begynnelsen av februar. Både Høyre og Arbeiderpartiet har gitt signaler om at de ønsker å se på læreplanene på nytt. Debatten har utløst noe om kan tolkes som politisk vilje til å gjøre noe med saken.

Det er også et viktig moment i debatten at både Sverige og Danmark nå forlater de kompetansemålsbaserte læreplanene og lager læreplaner med tydeligere faglig innhold.

Kan det løses med veiledere?

Mange har opp gjennom årene kritisert at kompetansemålene ofte bruker generelle og vage verb som utforske, beskrive, reflektere over eller samtale om. Dette gjør det krevende å vurdere nivået, og dermed også å vurdere måloppnåelse. Kunnskapsdepartementet har erkjent at det er utfordringer med implementeringen av LK20. Det ser ikke foreløpig ut til at det blir en full revisjon, men heller at det skal utvikles støttemateriell.

Er skolesektoren klar en ny runde med læreplanrevisjon? Her er det ulike meninger. Mange mener det er for omfattende å åpne opp for full revisjon av alle læreplanene, og at det heller bør løses med gode veiledere.

– Det var et uttalt mål for fagfornyelsen at læreplanene i LK 20 skulle bli brukervennlige og forståelige, også for elever og foresatte. Når det nå jobbes med veiledningsressurser, ser vi hvordan andre målsetninger for fagfornyelsen fikk forrang, sier Rasen.

Nye læreplaner for videregående

Fullføringsreformen, som ble vedtatt av Stortinget i 2021, innebærer at det skal tas i bruk nye læreplaner i videregående opplæring fra høsten 2030.

– Jeg tror det blir viktig å ta diskusjonen om innholdsbaserte versus kompetansebaserte læreplaner før nye læreplangrupper settes i sving. Det er viktig å ta lærdom av erfaringene med bruken av LK20, i tillegg til de forskningsbaserte evalueringene av læreplanene, og ikke videreføre svakheter og feil, sier Rasen.

Einar Gustafsson synes alle læreplaner på alle nivå burde gjennomgå kraftig revisjon, både på videregående, og i alle fag. I matematikkfaget burde målene spisses og verbbruken endres radikalt. I andre fag burde planen reformeres med en tydelig dreining fra kompetansemål til kunnskapsmål.

– Når det er sagt, mener jeg problemet med læreplanene definitivt er størst i grunnskolen der elevene legger grunnlaget for resten skolegangen og livet sitt. Da må de bygge en solid base av kunnskap og grunnleggende ferdigheter. På videregående er det rom for en viss dreining mot kompetanseorienterte mål, siden elevene gjennom grunnskolen har bygd et grunnlag for å kunne reflektere, drøfte og utforske. Likevel er det på ingen måte sånn at elevene på videregående er så utlærte at de kan bruke disse tre årene på kun analyse, utforsking og drøfting, og derfor håper jeg inderlig på en kraftig justering når fagtilbudet skal justeres i 2030, og aller helst før den tid, avslutter Gustafsson.