Nytt redskap skal gi elever mot til å ytre seg

Anne Lise Stranden

journalist

En ujevn summing av engasjerte tenåringsstemmer møter oss da vi åpner døren til 1. klasse i studiespesialisering på Lørenskog videregående skole. Vi er flue på veggen idet det nye undervisningsopplegget «Uenige sammen» lanseres.

16- og 17-åringer øver seg på å diskutere politikk og fordeling, uten å bli usaklige og personlige. De trener på å våge å si sin mening, og bryner seg på motstand i små grupper. Elevene har fått utdelt spilleregler. De må lytte aktivt, stille spørsmål, inkludere, vise respekt og tolke hverandre i beste mening.

– Hva er vanskeligst med å ha dialog?

– Å tolke hverandre i beste mening, sier Ludvig Stokkan-Kluge (snart 17).

– Ja, hvis du oppfatter det som negativt, det de andre sier, nikker Nora Alvilde Øgle Kjensberg (16).

– Men man er mer tolerant overfor venner, da, tilføyer Sophie Ruud Andreassen (16).

En av to unge tør ikke si hva de mener

Lanseringen går rett inn i debatten om meningsmangfold i skolen, demokratisk beredskap og lav valgdeltakelse blant unge.

Nær halvparten av unge sensurerer seg selv, ifølge en undersøkelse NRK gjorde i 2023. De holder kjeft av frykt for ubehagelige reaksjoner og utestenging. Og over halvparten av unge gutter tør ikke ytre seg, ifølge UNG2023-rapporten fra Opinion.

Mange mener samfunnet har blitt for opptatt av politisk korrekthet, og oppgir det som grunn til at de holder meningene sine for seg selv.

Samtidig unngår lærere ofte kontroversielle tema fordi de er redd de kan miste kontroll i klasserommet, ifølge annen forskning.

Den nye undervisningspakken fra Nobels Fredssenter skal bøte på dette. Pakken er utarbeidet for å gi lærerne verktøy som gjør det enklere for elevene å si sin oppriktige mening om politiske tema, uten fare for utestengelse.

– Vi har testet dialogopplegget i flere runder for å sikre at alt fungerer, og at det gir en god opplevelse, sier direktør Kjersti Fløgstad i Nobels Fredssenter.

Pakken er digital og gratis til bruk i ungdomsskoler og videregående skoler før skolevalget til høsten.

Må bli trygge nok

– Ungdom er ikke så politisk late som vi kan få inntrykk av. De må bare bli trygge nok til å snakke sammen selv om de er uenige, sier museumspedagog og lektor Guro Stavseng Slinning fra Nobels Fredssenter. Hun har laget undervisningsopplegget.

Og trygghet er nøkkelordet.

– Vi begynner med å diskutere taco og sushi, hva de liker til middag, sier Slinning. Deretter blir de kjent med skillelinjer i norsk politikk og konkrete politiske tema- er og diskuterer hverdagsvalg og hva det vil bety for fellesskapet.

Uenige om kultur og skatt

Økt 2 handler om økonomi, skatt, fordeling og ansvar og hva som får samfunnet til å fungere. Og elevene har ulike meninger, som hvorvidt det er rettferdig at rike gründere bør skattlegges hardere. Noen mener det bare skulle mangle, mens andre nøler.

Og hva skal kuttes på statsbudsjettet hvis visse poster skal prioriteres opp? Noen mener penger til den kulturelle skolesekken bør vike til fordel for helse og forsvar.

Kanskje er det kommende politikere i klassen. Når en sier at frikortgrensen bør økes til 150 000 kroner, nikker nesten hele klassen humrende.

Fred er ikke fravær av konflikt

Det er ikke alltid hyggelig å snakke med dem man er uenig med, vedgår Guro Stavseng Slinning.

– Men hvis vi ikke gjorde det, ville vi ikke hatt demokrati. Fred er ikke fravær av konflikt, understreker hun.

Hun trekker frem Nelson Mandela som eksempel på en modig mann som beveget Sør-Afrika i en bedre retning ved å våge å snakke om apartheid som et problem.

– Det var ubehagelig, men man må tåle litt kaos for å beholde demokratiet.

Ungdomspolitikere inspirerer

I starten av timen informerte ungdomspolitikerne Sivert Leirbakk fra Unge Høyre og Audun Hammer Hovda fra Sosialistisk Ungdom om hva som skiller partiene ideologisk og fra sak til sak i praktisk politikk.

– Det var spennende og inspirerende å høre ungdomspolitikerne fortelle om hvorfor de kom inn i politikken, og at de kan samarbeide selv om mye skiller dem, sier Ludvig Stokkan-Kluge.

–Og at det går an å delta og få innflytelse på politikk uten å være voksen, sier Nora Alvilde Øgle Kjensberg.

I plenum etter dobbelttimen sier elevene at det er spennende å ha dialog og høre ulike perspektiver på politiske saker.

– Dette er et bra opplegg, som er lett å forstå. Elevene var ganske aktive, sier Helén Rummelhoff, som er lærer i samfunnskunnskap på Lørenskog videregående skole.

De blir jo utsatt for mye polarisering i sosiale medier, som i korte innlegg på TikTok.

– Dette opplegget kan nok gi dem mot til å utveksle meninger med mindre drama, sier Rummelhoff.

– Nobels Fredssenter ønsker å styrke ungdoms mestringstro og evne til å føre dialog i forbindelse med valgåret 2025, særlig når meningene spriker. Vårt inntrykk er at lærere har savnet et slikt opplegg til bruk i klasserommet, sier direktør Kjersti Fløgstad i Nobels Fredssenter.