Digital demping for de yngste

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ber Utdanningsdirektoratet vurdere konsekvensene av å ta bort digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene for de yngste elevene.

- Det har vært stilt altfor få kritiske spørsmål ved digitaliseringen av norsk skole. Spesielt for de yngste elevene. Jeg mener det er på tide å trekke i bremsen. Vi må være føre var og tone ned bruken av digitale verktøy blant de aller yngste elevene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

I norsk skole har digitale ferdigheter vært definert som én av fem grunnleggende ferdigheter på alle nivå siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, i tillegg til lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter.

- Elevene må få konsentrere seg mest mulig om ferdighetene som er grunnleggende for all læring – lesing, skriving og regning. På de laveste trinnene må også elevene få tid til å bli trygge på skolen, på læreren og medelevene sine og få oppleve en aktiv skolehverdag – og få seg venner, sier Nordtun.

Direktoratet blir bedt om å foreslå tiltak for å oppnå en mer balansert bruk av digital teknologi på de laveste trinnene, med utgangspunkt i et føre-var-prinsipp. Som en del av dette skal de også foreslå konkrete endringer i læreplanverket for å fjerne digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet for 1.–4. trinn og vurdere konsekvensen av disse tiltakene. Utdanningsdirektoratet har frist for å vurdere dette til midten av mai i år.

Nye teknologier stiller nye krav

Det har gått ni år siden Stortinget vedtok de overordnede rammene for Fagfornyelsen med nye læreplaner for alle trinn. Disse årene har vært preget av rask teknologisk utvikling og fremveksten av kunstig intelligens. Dette stiller nye krav til hva skolen lærer barn og unge om digital kompetanse og kritisk tenkning, men også om hvordan og når det er riktig å bruke digitale verktøy til læring og vurdering.

- Lærerne kan fortsatt bruke digitale verktøy når det styrker læringen. Men jeg mener det er få gode argumenter for å bruke digitale verktøy i undervisningen med barn som er 5–6 år gamle, eller for at grunnleggende digitale ferdigheter skal være nødvendig så tidlig i skoleløpet. Så skal de barna som av ulike grunner trenger digitale læremidler eller hjelpemidler i undervisningen, selvfølgelig fortsatt få det, sier Nordtun.

Vil ha en konkretisering

Lektorlaget har tidligere etterlyst en konkretisering og en utvidet forståelse av hva som ligger i digital kompetanse som grunnleggende ferdighet.

- Jeg oppfatter ikke forslaget som et ja eller nei til bruk av digitale læremidler hos de minste, men at digitale ferdigheter ikke skal vektlegges like sterkt som de andre grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning, sier hun.

- Vi er opptatt av metodefrihet for lærere, og at bruk av digitale læringsressurser må være pedagogisk begrunnet, sier Helle Christin Nyhuus.

Eldre elever

Nyhuus sier at flere lektorer rapporterer om at mange elever mangler digitale ferdigheter høyere oppe i skolesystemet. Så til tross for økt bruk av digitale verktøy er elevenes digitale kompetanse innenfor eksempelvis dokumentbehandling blitt dårligere.

- Økt bruk av iPad i grunnskolen har bidratt til at elever i mindre grad mestrer grunnleggende PC-ferdigheter. Det blir en utfordring når de kommer til videregående skole, hvor det nærmest er behov for et tverrfaglig introkurs i bruk av PC, forteller hun.

Når det gjelder digitaliserte verktøy, læremidler og utstyr som pedagogiske virkemidler, må en vise tillit til at lærere og lektorer som står i klasserommet hver dag, tar de riktige, pedagogisk funderte, valgene om hva som skal brukes.

- Vi trenger mer forskning på hvordan ulike digitale verktøy påvirker læring, og en tydeligere forståelse av hva digital kompetanse faktisk innebærer, sier Nyhuus.