Fra oppstarten av lønnsoppgjøret

Enighet i staten

Det ble en økonomiske ramme på 4,4 prosent i lønnsoppgjøret i staten. Nå skal det gjennomføres lokale, kollektive forhandlinger.

Publisert

Akademikerne kom til enighet om en økonomisk ramme for oppgjøret på 4,4 prosent. Fordelingen av alle lønnsmidlene skjer ute i de enkelte virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger.

Advokat Marianne Lindmark Pedersen har deltatt i Akademiker stats forhandlingsdelegasjon på vegne av Lektorlaget.

- Vi er fornøyde med at vi får alle midler lagt ut til lokale lønnsforhandlinger, spesielt i UH-sektoren, hvor det kuttes ned, er det viktig å kunne bruke lønn som et middel for å beholde kritisk kompetanse, sier hun.

Innen 31. oktober
Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av i overkant av 45 000 høyt utdannede. Akademikerne har siden 2016 hatt kun lokale, kollektive forhandlinger i staten.

Når man trekker overheng og glidning fra årets rammer, er det en disponibel ramme på 3,3 prosent (per 1. mai) som det skal forhandles om lokalt. Forhandlingene skal være ferdig innen 31. oktober 2025.

LO vil ha alt sentralt
LO brøt forhandlingene med staten. Mener tilbudet er en provokasjon.

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

De tre andre hovedsammenslutningene er enige med staten. Både Unio og Akademikerne har sagt ja til avtaler der 100 prosent av lønnstilleggene skal gis som lokale tillegg.

YS har takket ja til en avtale der 25 prosent av potten gis som et sentralt tillegg og 75 prosent går til lokale forhandlinger. Staten vil at LO skal inn på samme avtale.

LO Stat ønsker at hele potten skal gis som sentrale kronetillegg. Nå blir det mekling, med frist ved midnatt 27. mai.

Bakgrunn for bruddet

Dette er etterdønninger etter streiken i fjor. Den gangen ville staten at alle fire hovedorganisasjonene skulle ha én felles avtale i stedet for to ulike. De foreslo en avtale hvor 25 prosent skulle forhandles sentralt og 75 prosent lokalt. Dette ble avvist av Unio og Akademikerne, som gikk til streik for å beholde sin egen avtale, der all lønn forhandles lokalt.

Forhandlingsansvarlige i YS og LO sa først ja til 25–75-avtalen, men medlemmene i LO stemte nei. Dermed måtte også LO ut i streik. Rikslønnsnemnda ga støtte til Unio og Akademikerne, som fikk beholde sin avtale, mens LO måtte gå med på 25–75-avtalen, som YS allerede hadde sagt ja til.

I år har staten godtatt to ulike avtaler i staten. Unio og Akademikerne fortsetter med sin avtale, hvor 100 prosent er lokalt. De krever samme fordeling i avtalen til LO og YS som i fjor, 25 prosent sentralt og 75 prosent lokalt.

Det er dette LO nå protesterer mot. YS har allerede sagt ja.

Powered by Labrador CMS