Utvidelse av fysisk inngripen

- Lektorlaget har støttet forslaget som omfatter både fysisk og psykisk krenking. Det tar på alvor opplæringslovens bestemmelser om skolemiljø: at alle elever har krav på et trygt og godt skolemiljø, og at læreren har en plikt til å gripe inn når elever krenker hverandre, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Reglene om fysisk inngripen ble endret også i 2024. Da fikk ansatte mulighet til å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom.

Beskytte fellesskapet
De nye reglene tillater å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller at de vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Eksempler er truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming.

- Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

En lærer kan for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit. Dette har opplæringsloven ikke åpnet for tidligere.

- Forslaget hjelper lærerne med å ivareta hele elevgruppen, ved at læreren vil kunne stoppe verbal, utagerende atferd fra enkeltelever. Dette er omsorg for hele gruppen, men også for den enkelte eleven som utagerer, understreker Nyhuus.

Siste utvei
Å gripe inn fysisk skal være siste utvei, etter at øvrige virkemidler for å løse situasjoner er forsøkt.

- Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser oppstår, sier Nordtun.