Syk av jobben? Triggere og buffere

Dagne Sigrid Nordli Dagne Sigrid Nordli

seniorrådgiver arbeidsliv

Det er godt kjent og dokumentert at belastninger på jobb over tid kan gjøre deg syk. Vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven har omfattet både fysiske og psykiske arbeidsmiljøfaktorer siden 1977, men disse har vært beskrevet på ganske overordnet nivå. Fra 1. januar 2026 er det imidlertid kommet presiseringer i arbeidsmiljøloven som skal sikre at det psykososiale arbeidsmiljøet skal ha samme oppmerksomhet som det fysiske med tanke på å forebygge arbeidsrelatert sykdom.

Løfterike presiseringer
Samtidig som presiseringene i arbeidsmiljøloven skal gjøre arbeidsgivere oppmerksomme på hva som må være på plass for å forebygge helseplager hos de ansatte, representerer presiseringene også god informasjon til verneombud, tillitsvalgte og den enkelte arbeidstaker. De vil forhåpentligvis gjøre det enklere å sette ord på og å bidra til å forebygge uheldige belastninger som følge av det psykososiale arbeidsmiljøet. For fortsatt er det selvfølgelig mer krevende og komplekst å kartlegge psykososiale belastninger enn de fysiske, og mer tabubelagt. For å sette det på spissen: Det er enklere å peke på dårlig inneklima og få noe gjort enn det er å ta opp dårlige samarbeidsforhold.

Fra før har man konkretisert i lovs form at man ikke skal utsettes for vold, trusler eller trakassering på jobb, eller uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Dette gjelder selvsagt fremdeles. I tillegg er fire punkter lagt til i § 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet som en konkretisering av sentrale momenter som arbeidsgiver må være oppmerksom på for at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig:

• Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
• Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
• Støtte og hjelp i arbeidet

På juridisk kontor har vi daglig kontakt med medlemmer og tillitsvalgte gjennom henvendelser fra enkeltpersoner og gjennom kontakt i forbindelse med tillitsvalgtkurs. Dette gir oss verdifull innsikt i hva som kan være krevende der ute på arbeidsplassene.

Vi deler her noen anonymiserte erfaringer fra den senere tid som kan illustrere de nevnte «triggerpunktene».

Uklare eller motstridende krav
Vi får stadig saker inn som handler om at en lærer har forsøkt å håndheve skolereglementet, men som blir overprøvd av ledelsen i enkeltsaker fordi foreldre har tatt kontakt og klaget. Nylig kunne vi lese i media om en privatskole som hadde innført krav om innesko for elevene, og der rektor slet med at foreldre ville ha slettet anmerkninger for sitt barn. I det tilfellet var rektor krystallklar på skolens regler. Det er det ikke alle rektorer som er. Vi erfarer gang på gang at læreres forsøk på å håndheve et klart og tydelig reglement, blir underkjent når saker kommer på spissen. Det kan handle om spising i timen, snusbruk, ugrei ordbruk eller trøbbel med å innordne seg lærerens instrukser. Når rektor går inn og sletter anmerkninger som læreren har satt med begrunnelse i skolereglene, settes lærerens autoritet ut av spill. Ikke sjelden går dette på lærerens integritet og trivsel løs og blir en stor belastning. Man savner at ledelsen «har ryggen din». Blir saker av denne typen en gjenganger på din arbeidsplass, bør det tas opp av de tillitsvalgte med henvisning til krysspresset en lærer opplever når regler ikke praktiseres i tråd med intensjonen.

Motstridende krav og forventninger opplever man også som lærer når man får flere og tyngre oppgaver, der ingen oppgaver faller bort, og man ikke får hjelp til å prioritere og prioritere bort. For eksempel gir ny opplæringslov føringer på at flere elever med særskilte tilretteleggingsbehov, skal gå i ordinære klasser. Samtidig som faglærere får en mer mangfoldig klasse eller gruppe, skal de levere tilpasset undervisning på like godt nivå som før. Når elevgrupper øker i antall og stadig flere elever krever individuelle tilpasninger, skaper dette et krysspress det kan være svært krevende å stå i. Er man samtidig nervøs for at situasjonen i klasserommet skal utarte gjennom fysisk utagering slik at noen skader seg, er det ikke rart man har hevede skuldre. Fag med praktiske innslag slik som på sløydsalen og på kjemilaben, oppleves spesielt risikofylte. Får man da antydninger om at dette handler om ens egen manglende klasseledelse, har man raskt en del uheldige belastninger for læreren.

Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
Det er velkjent at yrker der man skal håndtere pasienter, klienter og elever medfører høye emosjonelle krav. Det vil si at man må håndtere situasjoner der ens egne følelser trigges, men der disse ikke må komme til overflaten av hensyn til dem du skal forholde deg til. For en lærer er dette først og fremst elever, men også deres foresatte, som ofte utfordrer det en har bestemt, enten det er i vurderingssituasjoner, ved korrigering av adferd eller et nei på et uttrykt ønske. Det kan også handle om vold i form av slag, spark og spytting. Selve lærerrollen innebærer at det er forventet at man skal være rolig og sindig, alltid ta avgjørelser basert på fornuft og rettferdighet og håndtere alt som kommer ens vei på en balansert måte. Det kan være svært krevende. Undertrykte følelser, som man kanskje i tillegg skammer seg litt over, skaper over tid en belastning. Taushetsplikten skal overholdes, og det er lite tid til debrief i en travel skolehverdag. Nettopp debrief nevnes av våre tillitsvalgte som et stort behov. Vi har hørt om skoler der rektor faktisk tilbyr ansatte å få en prat med psykolog en gang i måneden for å debriefe. Med alle utfordringer som skolen har i dag, er dette en måte å møte de ansatte på som kan demme opp for vondter både i kropp og sjel. Også læreren trenger et lag rundt seg, men mest av alt forståelse for alt man står i.

Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet

Når får vi en egen tv-serie som skildrer nyutdannede læreres krysspress på en like god måte som tv-serien LIS skildrer situasjonen for nyutdannede leger? Petra, Kissy, Samuel og Joakim står i situasjoner som er forbausende like den nyutdannede lærere møter - psykologisk sett. Det er avgjørelser som skal tas på løpende bånd, prioriteringer som skal tas på sekundet, urimelig kritikk, forventninger om hundre prosent levering i enhver situasjon. Man er kvalifisert, skolert, men uerfaren med alt som skal håndteres. Og det er liten tid til veiledning, støtte og oppbacking selv om de fleste kolleger gjerne vil og prøver. En velfungerende veiledningsordning for lærere er essensielt, men der den ikke er tilfredsstillende, løper man en risiko for at de unge raskt takker for seg.

Som uerfaren tar ting mer tid. Forberedelse av undervisning er et eksempel. Den nyutdannede som spurte etter læreverk for å forberede seg et par uker før skolestart i august, ble møtt med at skolen hadde tenkt at lærerne på den nyopprettede linjen skulle produsere elevenes læringsmateriale i programfagene selv. Det ble en særdeles krevende start. Dokumentasjonskravene griper om seg. Hendelser som kan bli til en skolemiljøsak, må dokumenteres, hører vi noen skoler krever. Det medfører et sterkt fokus på det negative, og mindre tid til å forberede god undervisning.

Lange informasjonsmøter for hele kollegiet tar tid fra undervisningsoppgaver eller fagsamarbeid og oppleves frustrerende. «Vekteroppgaver» i spisefri på videregående likeså. Man rekker ikke å gå på toalettet eller få spist – må prioritere egne basale behov. Tilretteleggingskravene øker for stadig flere elever i gruppen. Stadig flere må ha andre vurderinger enn gruppen som helhet av hensyn til diagnoser. Forventet tilgjengelighet for dem man «server» øker, også oppover på trinnene. Særlig de unge lærerne sliter med å sette grenser og bør få hjelp og veiledning til det.

Støtte og hjelp i arbeidet
Hva holder deg eventuelt på beina tross de tøffe arbeidsdagene man kan ha i skolen? Mye av svaret ligger her. Statens arbeidsmiljøinstitutt lister opp disse «bufferne»:

• Mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon
• Selvbestemmelse og innflytelse
• God lederadferd
• Hjelp og psykologisk støtte fra kolleger

Man kan tåle både høye emosjonelle krav og krysspress godt hvis disse faktorene er på plass. Kombinasjonen kan til og med gi personlig vekst og utvikling hvis man har solide «buffere» som dette på jobb. Et norsk tidsskrift for arbeid og miljømedisin, Ramazzini, hadde i fjor et temanummer om sykefravær (1/2025). Her pekes det på to sentrale arbeidsmiljøfaktorer som man vet forebygger sykefravær:

• Arbeidsplassens evne til å identifisere og redusere risiko
• Arbeidsplassens evne og vilje til å legge til rette for ansatte med helseplager

1 av 3 med legemeldt sykefravær innen undervisning oppgir at fraværet er relatert til jobben. Det er høyere tall enn for landets arbeidstakere sett under ett, og en viktig grunn til at skole og SFO nå har fått sitt eget såkalte bransjeprogram under IA-avtalen som skal få ned sykefraværet hos de ansatte og hindre for tidlig avgang fra arbeidslivet. Det er med andre ord nok å ta tak i på en gjennomsnittlig skolearbeidsplass for å redusere psykiske risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Forhåpentligvis vil de nye presiseringene i arbeidsmiljøloven bidra til større bevissthet omkring hva som holder folk på jobb!