Vi som elsker forskning

Riksrevisjonen er våre folkevalgtes vaktbikkje, kontrollorganet som skal sjekke om forvaltningen bruker fellesskapets ressurser slik Stortinget ønsker. Før sommeren fikk Kunnskapsdepartementet kritikk for at mange elever går ut av grunnskolen uten gode nok ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Kunnskapsdepartementet har tilgang på store mengder evalueringer og forskning, for utdanningsforskningen på dette feltet er nærmest gått på steroider. Fra 2007 til 2021 ble bevilgningene til utdanningsforskning mer enn tredoblet. Fra nær 1 milliard i 2007 til nesten 3 milliarder i 2021 (omregnet til 2025-kroner). Parallelt med en stor satsing på å bedre elevenes ferdigheter, er det forsket og evaluert for milliarder – men Riksrevisjonen er kritisk til at forskningen ikke gir god nok informasjon om hvorvidt tiltakene har bidratt til å styrke elevenes generelle ferdigheter.

Er det bestillingen til forskerne som er for upresis, eller er det andre årsaker? Og hvordan skal de klare å se om elevenes ferdigheter i skriving bedres når dette ikke undersøkes?

Kunnskapsdepartementet svarer at det er krevende å etablere sikre årsakssammenhenger i forskningen, og vanskelig å koble data mellom elever, lærere og tiltak over tid. For å bøte på dette pekes det på at regjeringen skal etablere et individregister, noe som vil gi vesentlig bedre datagrunnlag.

Svakhetene i forskningen på skolefeltet ble påpekt allerede i 2019 av Stoltenbergutvalget. Her ble det slått fast at skolesektoren mangler en kultur for å teste tiltak før de innføres i stor skala. Og at det er vanskelig å finne treffsikre tiltak i skolepolitikken når man mangler systematisk kunnskap om hvilke tiltak som faktisk virker.

Det forskes ofte i flokk – naturlig nok; man søker seg dit midlene er.

I en kunnskapsoppsummering om utviklingen av lærerrollen, fant forskerne over 200 forskningsrapporter om dette. Konklusjonene er ingen overraskelse, og sannsynligvis ganske like det en hvilken som helst lektor med lang fartstid i skolen kunne fortalt over en kopp kaffe. Det er symptomatisk at forskerne konkluderer med at det bør forskes mer og bredere på temaet.

Det samme mente forskerne bak en rapport hvor det ble sett på effektene av pandemien. Rådet fra forskerne var at neste gang bør det rapporteres mer fra skolen og lærerne: med mer og bedre data blir det lettere å forske på pandemien neste gang.

Vi ønsker forskning, og vi ønsker evalueringer som leder utviklingen av skolen i riktig retning. Skolen trenger gode forskere som borrer i tiltak, effekt, årsaker og sammenhenger. For skolepolitiske tiltak må bygge på kunnskap om effekt, ikke bare på gode intensjoner. Men da må det forskes mer på det som trengs for å gi gode råd om veien videre.