Gåseelever

Det er sju år siden Stoltenbergutvalget. Sju år siden det ble slått fast at gutter henger etter på skolen. At kjønnsforskjellene i opplæringsløpet er betydelige, og at dette gir konsekvenser for videre utdannelse, arbeid, helse og familiesituasjon senere i livet.
Det ble foreslått over 60 tiltak. Årene har gått. Lite har skjedd.

Noen år senere ble Mannsutvalget nedsatt. I 2024 leverte de sin rapport, der de dokumenterte at sosial ulikhet rammer gutter og menn hardest. Dette ser vi i skoleprestasjonene selvsagt, men også når det gjelder menns helse og levealder, og mange menns muligheter for å etablere familie.
Mannsutvalget anbefalte 35 tiltak. Årene har gått. Lite har skjedd.

Det som derimot har skjedd de siste sju årene, er at gutta fortsetter å sakke akterut i skole og utdanning. Fra førskolejentene som i større grad enn guttene lærer å lese og skrive allerede i barnehagen, og som har færre språkvansker og bedre sosiale ferdigheter. Til kvinneandelen i høyere utdanning som stadig øker. I årets søkertall utgjør kvinnene 61,5 prosent – den høyeste andelen noen gang.

I samme periode har den såkalte mannosfæren gått fra å være et marginalt fenomen til å bli mainstream. Vi har fått en politisk polarisering hvor de unge guttene har gått til høyre, og de støtter i mindre grad opp om likestilling. Historiene om guttene er ofte problemfokuserte uansett om det er den ene eller andre tematikken.

I Bergen viet de i mai en heldags konferanse til det nyskapte begrepet guttekraft. Her var det vanlige gutter og menn, musikere, forskere, marinejegere, lærere, fotballspillere, psykologer og rehabiliterte kriminelle som belyste guttekraft fra hvert sitt ståsted. Et av hovedmålene med konferansen var å løfte fram humoren, energien og fellesskapet, og å nyansere bildet av gutter og menn i krise.

For situasjonen er på flere felter mer nyansert. Også jentene har gått politisk til høyre, og på de fleste områder har unge jenter og gutter helt parallell utvikling i verdisyn. Når det likevel er en økende politisk polarisering mellom de unge, handler det mye om synet på likestilling. Vi i Norden bor i verdens mest likestilte land – med en generelt sterk oppslutning om likestillingsverdier, og med et lovverk og en skole som hegner om dette og andre verdispørsmål.

I Sverige, som har tilsvarende tilnærming til disse spørsmålene i skolen, har de observert at noen av de grenseoverskridende guttene i ettertid forklarer oppførselen i yngre år som en motreaksjon eller en trassreaksjon på å få politisk korrekthet tredd ned i halsen. Dette er verdier de kjenner og har lært mye om, men som gjentas så ofte i skolen at det ser ut til å ha virket mot sin hensikt.

Hvis vi blir for ivrige til å dytte verdier, livsmestring, demokrati og medborgerskap inn i alle fag, – oppnår vi da, for noen grupper, det motsatte av det som var intensjonen?

Delikatessen foie gras har havnet i vanry fordi gjessene tvangsfores i iveren etter å produsere gåselever. Overfôring av politisk korrekthet ser heller ikke ut til å være å anbefale.