Nye og gamle koster i komiteen

Det er ikke akkurat lyden av pauker og raslende konfetti som råder når det utnevnes nye (og noen gamle) medlemmer i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Men dette er altså de 15 politikerne som har fått ansvar for utdanningspolitikken de neste fire årene.

Det er disse politikerne Lektorlaget og andre interessenter i feltet kommer på høring til før komiteen forbereder og innstiller saker til Stortinget.

Og det er ikke småtteri som kan havne på bordet deres i den kommende stortingsperioden: Eksamen, håndtering av KI, ny fag- og timefordeling i videregående skole og fremtidens fellesskole – bare for å nevne noen saker.

Vi har altså fått tidenes yngste storting, med en gjennomsnittsalder på 42 år. Komiteen vår er enda yngre: Her er gjennomsnittsalderen så lav som 35 år.

Leder av komiteen, Mathilde Tybring-Gjedde (H), har de siste årene markert seg som en aktiv debattant på skolefeltet. Hun skal få bryne seg på to tungvektere: Guri Melby (V) som har hatt selve statsrådposten, og Hege Bae Nyholt (R) som satt med «lederklubba» i komiteen i forrige stortingsperiode. Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har også lang skolepolitisk erfaring som tidligere byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Og det er ikke urimelig å anta at Simen Velle (FrP) kommer til å bli svært synlig i skolepolitikken. Ikke bare fordi han er valgt til skolepolitisk talsperson for partiet, men også fordi FrP dobles i komiteen med fire representanter.

Sett på antall representanter er det to store tyngdepunkt: Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har fire representanter hver, mens de andre partiene representeres av en eller to. Dette er ikke minst interessant med tanke på at det er to andre partier, Høyre og SV, som siden tidlig 2000-tall har hatt sakseierskap til skolepolitikken, og altså hatt størst troverdighet hos velgerne. SVs skolepolitikk dalte i popularitet i 2017, og først i årets valg var det et parti på venstresiden som seilte opp i skolepolitikken. Da sørget kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nærmest egenhendig for at Arbeiderpartiet overtok sakseierskapet fra Høyre.

Hva kan vi forvente fremover? Har det noe å si at det er såpass mange unge politikere i komiteen at de – satt på spissen – er nærmere ungdomspartiene i alder? Dras Arbeiderpartiets skolepolitikk i retning av AUF eller Nessa Nordtun? Klarer Høyre å kjempe seg tilbake til sakseierskapet med lederen i komiteen? Og hvor tungt kommer FrP til å satse på skolepolitikk?

Så er det opp til hver enkelt om vi står klar med konfetti eller ei.