LEDER - INGER JOHANNE REIN
Videregående i 2030
Nå skal det tenkes nytt om struktur, det skal være både valgfrihet og fordypning,
det skal fullføres, og det skal studieforberedes.
Vi fikk en forsmak i 2021 da det såkalte fremtidsfaget ble lansert, og det ble foreslått at fellesfagene utenom norsk, matematikk og engelsk skulle bli valgfrie i videregående opplæring. Beslutninger om de store endringene ble utsatt, men det har hele tiden vært politisk vilje til å se på hele fag- og timestrukturen i videregående opplæring som en del av fullføringsreformen.
Nå skal det tenkes nytt om struktur, det skal være både valgfrihet og fordypning, det skal fullføres, og det skal studieforberedes. Utdanningsdirektoratet (Udir) har fått i oppdrag fra regjeringen å gå gjennom fag- og timefordelingen i videregående skole, og det skal være klart innen 2030.
Det er ikke gjort i en håndvending å opprette ny lærerutdanning i o-fag om noen skulle se for seg å gjenopplive dette faget.
Så hva kan vi forvente fremover? Er det grunn til engstelse for lektorer med geografi i fagkretsen? Eller er det samfunnsfagene som endres? Slås fag sammen fordi «rammeverket skal ivareta nødvendig fleksibilitet»? Kuttes det i lovpålagt minimum timetall for å skaffe seg «et godt styringsverktøy»?
Dette er en seig materie å gjøre store endringer i. Ikke fordi man i skolen ikke er endringsvillig, men fordi alt henger sammen og en beslutning ett sted får konsekvenser et annet. Det er ikke gjort i en håndvending å opprette ny lærerutdanning i o-fag om noen skulle se for seg å gjenopplive dette faget.
Gitt rekrutteringsutfordringene inn i skolen trenger vi neppe å gjøre de unge mer usikre på om det er klokt å velge lærer- og lektorutdanning. Vi har studenter som er midt inne i et studieløp der de har satset på undervisningsfag som for eksempel religion eller fysikk. Det vil spre seg en stor uro hvis de opplever at det er en usikkerhet rundt faget de studerer.
Elevene er pragmatiske, og veldig mange velger fag de tror de har best mulighet til å få gode karakterer i. Dersom fellesfag blir et valgbart programfag, kan vi anta at noen fag blir «vinnere» og andre trekker til seg færre elever. Det som er fleksibilitet for elevene, kan bli til uforutsigbarhet for lærerne.
Det er helt sikkert mulig å gjøre kloke og gode justeringer i struktur, fag og timer i videregående opplæring, men det er også viktig å ta vare på det som faktisk fungerer i norsk skole. Udir skriver under Framtidas videregående skole at videregående skole ikke har endret seg siden 1990-tallet, og jeg tolker det slik at de synes det er et problem. Men stemmer det?
I finalen av en populær norsk realityserie glapp seieren for en ung deltaker som ikke klarte å regne ut 354 minus 265 med notisblokk og blyant.
Det kan være verdt å spørre seg om all utforskningen, reflekteringen og resonneringen gjennom hele skoleløpet etter fagfornyelsen, kan ha gått på bekostning av trening på grunnleggende ferdigheter, som for eksempel de fire elementære regneartene.
I finalen av en populær norsk realityserie glapp seieren for en ung deltaker som ikke klarte å regne ut 354 minus 265 med notisblokk og blyant. Kanskje var det stress, lite søvn og adrenalin, men selv med penn og papir og god tid, ville det seg ikke. Deltakeren som vant, gikk på skolen før både Reform 97 og Kunnskapsløftet. Han tok det i hodet. Det er en ferdighet som er grei å ha også i 2030.
