5,347 prosent

Unge oppfatter amerikansk aksent som nøytralt. Britisk-engelsk er å prøve for hardt.

Ulrikke Rindal, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo forsker på engelskopplæring. Hun har nylig intervjuet sjette- og tiendeklassinger om hvordan de bruker engelsk og om hvilke oppfatninger de har av språket.

‒ De som jeg har intervjuet ønsker å snakke amerikansk-engelsk fordi det er det de hører oftest og er mest vant til. Og hvis de snakker amerikansk-engelsk, så oppfattes de som flinke i engelsk fordi det er sånn engelsk skal snakkes. Men de assosierer ikke aksenten med amerikansk kultur. Det er helt adskilt, sier Rindal.

‒ Britisk-engelsk har fortsatt den samme statusen som opphøyet, akademisk og fint, men er mindre vanlig blant de unge. Det er et mer aktivt valg å bruke denne aksenten. Elevene jeg snakket med sier at britisk-engelsk er «try-hard», altså forbeholdt de som prøver for hardt, sier Rindal.

Hennes tidligere forskning viste at britisk-engelsk var det en lærte på skolen, og de som snakket sånn fikk gode karakterer. Men britisk-engelsk ble også da oppfattet som litt strebersk.

Fakta om hvordan engelskspråklige medier former unges språkbruk

- I dag er amerikansk-engelsk den «vanlige» måten» å snakke engelsk på fordi de unge hører mye amerikansk-engelsk på YouTube, TikTok og Netflix.

- Tidligere var britisk-engelsk idealet i skolen.

- De ser på amerikansk som nøytralt, mens britisk ofte oppleves som litt «snobbete» eller noe man bruker for å tøyse.

- Den aktuelle studien bygger på data fra forskningsprosjektet STAGE, som handler om hvordan unge lærer seg engelsk utenfor skolen.

- Funnene er publisert i artikkelen «You do you: English-language media influence in the everyday linguistic repertoires of young Norwegians» og er skrevet av Ulrikke Rindal.

Hele saken er omtalt på uio.no - forskningsnytt

KI-forsker Inga Strümke tildeles Akademikerprisen 2026 for sitt bidrag til å gjøre kunnskap om kunstig intelligens tilgjengelig for folk flest. Hun har markert seg som en tydelig og kritisk stemme om teknologiens makt og konsekvenser.

Akademikerprisen gis til personer som bidrar til akademisk frihet og kunnskapsformidling. Juryen trekker særlig frem prisvinnerens rolle som en fri og kritisk stemme på et felt der teknologien utvikler seg raskere enn reguleringen, og store kommersielle selskaper har betydelig innflytelse.

– Inga Strümke gir oss kunnskap vi trenger for å stille kritiske spørsmål om en teknologi som får stadig større innflytelse på livene våre. Hun har bidratt til å flytte KI-debatten fra tech-industriens hype og folks frykt til kritisk forståelse. Slik bidrar hun til en mer opplyst offentlig debatt og viser hvorfor fri og uavhengig forskning og formidling er så viktig, sier juryleder Håkon Skard.

Strümke er førsteamanuensis ved NTNU. I forskningen sin undersøker hun blant annet hva som skjer når algoritmer får makt til å påvirke beslutninger, og hvordan KI kan reguleres for å sikre ansvarlighet og demokratisk kontroll.

Akademikerprisen består av 200 000 kroner og en skulptur av Nico Widerberg. Tidligere vinnere er blant andre Thomas Hylland Eriksen, Anine Kierulf og Anne Sverdrup-Thygeson.

Marianne Takvam Kindt, forsker ved NIFU, har publisert en ny artikkel som undersøker hva som avgjør om ungdom definerer en hendelse i skolehverdagen som rasistisk.

Studien bygger på 15 gruppeintervjuer og fire individuelle intervjuer med til sammen 53 ungdommer i alderen 15–16 år ved tre skoler i Oslo.

Analysen viser et paradoks: Ungdommene forteller at eksplisitt rasistisk språk forekommer og er vanlig i hverdagen deres, samtidig som de mener at det er lite faktisk rasisme på skolen.

Studien viser at ungdommene særlig legger vekt på tre forhold når de vurderer betydningen av en ytring: intensjonen til den som uttaler seg, relasjonen mellom partene og reaksjonen til den som mottar ytringen. Disse vurderingene påvirkes samtidig av lokale hierarkier og dynamikker knyttet til popularitet i jevnaldermiljøet.

Funnene viser dermed hvordan noe som forstås som rasisme på et begrepsmessig nivå, likevel kan bli tillagt liten sosial betydning.

Les mer på nifu.no

Fra høsten 2027 trer to nye læreplaner i matematikk i kraft: Matematikk for økonomi og Statistikk. Fagene erstatter matematikk S1 og S2 og læreplanene er utviklet for å ligge på et nivå mellom matematikk P og matematikk R.

De nye matematikkfagene viderefører sentrale kompetanser fra matematikk S, men legger større vekt på anvendelse, modellering, analyse og tolkning i relevante sammenhenger. Matematikk for økonomi tar utgangspunkt i økonomiske problemstillinger, mens statistikkfaget har data, usikkerhet og statistiske tenkning som en gjennomgående rød tråd.

Begge blir selvstendige programfag som kan tas både på vg2 og vg3.

Fellesskoleutvalgets rapport har fått mange positive tilbakemeldinger fra skolesektoren, men KS gir bare en firer til utvalget som har sett på fremtidens fellesskole.

Ikke uventet advarer KS mot innstramming i kompetansekrav. Utvalget foreslår å fjerne muligheten for å ansette andre enn lærere i lærerstillinger. Og å innføre krav om at de som skal undervise i fagene kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving, KRLE, naturfag og samfunnsfag på 1. til 7. trinn, må ha minst 15 studiepoeng som er relevante for faget.

KS mener disse kravene vil forsterke rekrutteringsproblemer og svekke fellesskolen for elever i mange deler av landet.

- Vi har allerede strenge lovkrav for ansettelse i lærerstillinger, og ca. 95 prosent av lærerne fyller kompetansekravene. De som ikke fyller kravene, er ansatt fordi lærere er syke eller vi ikke har lykkes med å rekruttere lærere etter flere utlysninger. En innstramming i disse kravene vil føre til at mange elever må sendes hjem og blir stående helt uten et skoletilbud. Dette vil særlig ramme elever i distriktskommuner, og være en dramatisk svekkelse av fellesskolen for dem, sier Gunn Marit Helgesen fra KS.

Forslaget om å innføre et lovkrav om at nyutdannede lærere skal ha 10 prosent redusert undervisningstid, vil etter KS’ mening også svekke muligheten for å fylle klasserommene med kvalifiserte lærere.

- Nye lovkrav vil øke utfordringene i skolen og ikke løse dem. Jeg advarer mot å velge slike skrivebordsøvelser i en tid da skolen og kommunene allerede er sterkt presset, uttaler Helgesen.

Fire av ti grunnskolelærere er utsatt for vold, trusler, trakassering eller mobbing på jobb.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2025 viser at 17 prosent av alle sysselsatte har blitt utsatt for enten vold, trusler, trakassering eller mobbing på jobb de siste 12 månedene. Én av seks sysselsatte har altså opplevd å bli utsatt for enten vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb i løpet av det siste året.

Hets eller trusler er mest vanlig. 9 prosent av sysselsatte har opplevd dette. Deretter følger vold (5,7 prosent), seksuell trakassering (5,3 prosent), plaging eller mobbing (4,9 prosent).

De mest utsatte yrkene er omsorgsyrker som vernepleiere/sosialarbeidere, sykepleiere og helsefagarbeidere, og sikkerhetsyrker som politi, brann- og ambulansearbeidere og vakt/militærpersonell. Omkring fire av ti i disse yrkene har opplevd vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing siste år.

Også grunnskolelærere er blant de mest utsatte. 41 prosent av grunnskolelærere har opplevd vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb i løpet av det siste året.

Halvparten av elevene som stryker i skriftlig eksamen i andre klasse på videregående klarer ikke vitnemål og dropper ut. Men 10 år senere tjener de nesten like bra som de med vitnemål.

I en studie fra Økonomisk institutt ved UiO har de sett på elever som dropper ut av videregående skole, og hvor de er etter ti år.

Elevene som droppet ut av videregående, og som ikke har vitnemål 10 år senere, har signifikant lavere inntekt etter 10 år.

– De som stryker flytter i større grad over til yrkesfag og får fagbrev derfra, eller de velger seg inn i andre yrker. For eksempel ser vi at de har mer inntekt som selvstendig næringsdrivende, sier forsker Martin Eckhoff Andresen på UiOs nettsider.

Det tyder på at sjokket over å ha strøket på eksamen har kastet dem ut i andre yrker og valg enn ellers, uten at det nødvendigvis gir dem lavere inntekt.

Hele saken kan leses på forskningsnytt på uio.no

Stadig færre elever trives veldig godt på skolen. Nedgangen ser ut til å henge sammen med fallende skolemotivasjon.

Selv om 80 prosent av elevene trives, har skoletrivselen blant norske elever har gått ned det siste tiåret, på tvers av kjønn, alder og bakgrunn. Endringen skyldes at en god del av de som for ti år siden svarte at de trives, nå også kjeder seg eller gruer seg til å gå på skolen.

Vennskap, trygghet og det å bli sett av lærere er avgjørende for å trives i skolen. Også basisbehov som søvn og kosthold er viktig, men det ser ut til at det er fallende skolemotivasjon som er den tydeligste forklaringen på nedgangen i skoletrivsel. Dette mener forskerne bør få konsekvenser for forskningen på skoletrivsel; at det også ligger en faglig dimensjon i skoletrivsel som bør få mer oppmerksomhet.

AFI-rapport 2026:05 “Skoletrivsel: Nedgang, årsaker og elevenes egne forklaringer”

Fra skoleåret 2027–2028 kommer et nytt valgfritt programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram på vg3. Faget forskningslære og fordypningsoppgave har som hovedformål å forberede elevene på videre utdanning.

Mot slutten av opplæringen i faget skal eleven levere en fordypningsoppgave ut fra en problemstilling de har jobbet med. Problemstillingen skal være knyttet til ett eller begge av programfagene de har på vg3.

Det blir ikke eksamen i dette faget, kun standpunktkarakter.

Unge mellom 16 og 19 år bruker skjerm i snitt 7 timer og 6 minutter i løpet av en gjennomsnittsdag i 2025.

Barn i alderen 9 til 12 år bruker i overkant av 4 timer på skjerm hver dag. For barn mellom 13 og 15 år er skjermbruken i snitt rett over 6 timer daglig.

Dette viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

4. mai går startskuddet for årets skriftlige eksamen for videregående og grunnskolen. I løpet av tre uker skal det gjennomføres 600 ulike eksamener med til sammen 280 000 kandidater.

For å hindre bruk av KI eller andre ikke-tillatte hjelpemidler er det stengt for tilgang til internett på eksamen. Det er bare mulig å bruke noen få nettbaserte hjelpemidler som ordbøker. Det er heller ikke forberedelsedel, slik det har vært tidligere år, og vaktholdet er styrket.

18 000 kandidater skal i tillegg bruke sikker nettleser. Da blir datamaskinen låst, slik at de kun har tilgang til sikker nettleser og et fåtall nettbaserte hjelpemidler. De vil ikke ha tilgang til dokumenter eller andre programmer på datamaskinen, men det er tillatt å ha med seg fysiske bøker og notater.

I sikker nettleser har kandidatene ikke tilgang til tekstbehandlingsprogram som word, men må skrive besvarelsen i en tekstboks i eksamenssystemet. Sikker nettleser blir innført først i fag som allerede bruker dette slik at endringen blir minst mulig for kandidatene.

Sikker nettleser er en teknisk løsning som ikke har vært brukt på eksamen tidligere, og årets gjennomføring vil gi viktige erfaringer før det blir innført på de aller fleste skriftlige eksamener våren 2027.

(Pressemelding på udir.no)

Partene i frontfaget har gått til brudd. Det er den konkurranseutsatte industrien, Norsk Industri og Fellesforbundet, som starter lønnsforhandlingen som legger grunnlaget for forhandlingene i de andre sektorene.

11. april er frist for å komme til enighet i meklingen i frontfaget.

Forhandlingene i offentlig sektor starter 10. april for kommunene, 16. april i staten. Frist for enighet i forhandlingene er 30 april. Dersom noen av oppgjørene i offentlig sektor går til mekling, er det frist for å komme til enighet 28. mai.

Dette er de viktigste datoene:

23 mars – oppstart av forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri

26 mars – Frist for å bli enige i frontfagsoppgjøret

7 april – Oppstart av megling hos Riksmekleren, hvis partene ikke blir enige

11 april – Meglingsfrist i privatsektor.

For tredje året på rad er det rekordmange søkere til yrkesfag på videregående. Årets søkertall fra Utdanningsdirektoratet viser at yrkesfag er mer populært enn noen gang. Dermed fortsetter en tydelig trend: Andelen som begynner på yrkesfag vg1 har økt fra rundt 47 prosent i skoleåret 2016–2017 til 55 prosent i dag.

Andelen søkere til yrkesfag har økt i de fleste fylker. Alle fylker har nå over 50 prosent søkere til yrkesfag, med unntak av Oslo og Akershus. I Oslo er det bare 29 prosent som søker yrkesfag. Samtidig er det nettopp hovedstaden som har den største økningen fra året før.

Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet som flest har som førsteønske på vg1. 13 prosent av alle søkerne til vg1 har dette som førsteønske. Det er litt færre enn i fjor.

Programmet som har økt mest fra forrige år er elektro og datateknologi, fra 9 til 10 prosent av alle søkerne til vg1.

Resultatene fra den nasjonale deleksamenen i matematikk, som ble avlagt i november, viser at strykandelen går opp blant 1–7-studentene.

Hver høst og vår gjennomfører grunnskolelærerstudenter (GLU 1-7 og GLU 5-10) en nasjonal deleksamen i matematikk. De to retningene har to ulike eksamener, og for GLU 1–7 er nasjonal deleksamen obligatorisk, mens det for GLU 5–10 kun er studenter som har valgt matematikk, som tar nasjonal deleksamen.

For GLU 1–7 øker strykprosenten fra 29,3 prosent i 2023 til 35 prosent. Andelen med toppkarakter er høyere enn tidligere, med 5,6 prosent. Fa 2020 til 2024 har andelen med karakteren A aldri vært høyere enn 3,9 prosent. Universitetet i Agder har de siste årene gjort det sterkt på denne eksamenen og er blant de som utmerker seg positivt, skriver NOKUT.

For GLU 5–10 var strykprosent på 22,3 prosent høsten 2024, men her var det færre enn 100 studenter som gikk opp til eksamen. A-andelen var på 8,5 prosent, og dette er ganske likt resultatet for våren 2024. Volda skiller seg ut med gode resultater, hvor alle kandidater får karakteren D eller høyere. HVL Bergen har også en liten forbedring i snittkarakteren denne gangen.

Det er NOKUT som melder dette på sine nettsider.

For første gang har betydelig flere valgt yrkesfag enn studieforberedende i sitt første år på videregående skole. Økningen er størst på teknologi og industrifag, og på helse- og oppvekstfag.

Det er en økning både i antallet og andel elever som begynner på yrkesfag, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet. Det var i høst 51 prosent som begynte på yrkesfag vg1 og 49 prosent på studieforberedende.

Men færre velger realfag:

De siste årene har stadig færre elever på studiespesialisering valgt realfag. I høst var det 34 prosent av elevene som valgte realfag som programområde, og det er også færre elever som velger realfag som program- og valgfag.

Antall elever som velger den enkleste matematikken fortsetter å øke, mens stadig færre velger fordypning. Det vil gjøre at færre blir kvalifisert til å begynne på høyere tekniske utdanninger. Elevtallet i fordypningsfaget Matematikk for samfunnsfag er nå en tredjedel av hva det var for fem år siden.