Relatert innhold
Frontfaget i brudd
Partene i frontfaget har gått til brudd. Det er den konkurranseutsatte industrien, Norsk Industri og Fellesforbundet, som starter lønnsforhandlingen som legger grunnlaget for forhandlingene i de andre sektorene.
11. april er frist for å komme til enighet i meklingen i frontfaget.
Forhandlingene i offentlig sektor starter 10. april for kommunene, 16. april i staten. Frist for enighet i forhandlingene er 30 april. Dersom noen av oppgjørene i offentlig sektor går til mekling, er det frist for å komme til enighet 28. mai.
Dette er de viktigste datoene:
23 mars – oppstart av forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri
26 mars – Frist for å bli enige i frontfagsoppgjøret
7 april – Oppstart av megling hos Riksmekleren, hvis partene ikke blir enige
11 april – Meglingsfrist i privatsektor.
Yrkesfag øker igjen
For tredje året på rad er det rekordmange søkere til yrkesfag på videregående. Årets søkertall fra Utdanningsdirektoratet viser at yrkesfag er mer populært enn noen gang. Dermed fortsetter en tydelig trend: Andelen som begynner på yrkesfag vg1 har økt fra rundt 47 prosent i skoleåret 2016–2017 til 55 prosent i dag.
Andelen søkere til yrkesfag har økt i de fleste fylker. Alle fylker har nå over 50 prosent søkere til yrkesfag, med unntak av Oslo og Akershus. I Oslo er det bare 29 prosent som søker yrkesfag. Samtidig er det nettopp hovedstaden som har den største økningen fra året før.
Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet som flest har som førsteønske på vg1. 13 prosent av alle søkerne til vg1 har dette som førsteønske. Det er litt færre enn i fjor.
Programmet som har økt mest fra forrige år er elektro og datateknologi, fra 9 til 10 prosent av alle søkerne til vg1.
G-gjennomslag!
I et historisk gjennomslag for studentene er det nå sikret at studiestøtten knyttes til G i 2026. Det er SV som har sikret dette i forhandlingene om budsjettet.
– Dette er det viktigste gjennomslaget for studentene siden Lånekassen ble opprettet i 1947. Nå får studentene endelig den forutsigbarheten de trenger i en presset økonomi, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
Ved at studiestøtten kobles til G, vil den få samme utvikling som lønnsutviklingen slik at de som mottar studiestøtte ikke taper kjøpekraft.
Dette er enigheten i budsjettavtalen (punkt 23): Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å regulere størrelsen på studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden i løpet av 2026.
Dagens studiestøtte tilsvarer 1,28 G.
Akademikerne mener at 1,5 G bør være et minimum.
To trekkdatoer
Fra 1. januar 2026 er det Utdanningsdirektoratet som setter trekkdatoen for videregående skoler. Det gjelder alle eksamener, både skriftlig, muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen.
Bakgrunnen for endringen er at Kunnskapsdepartementet flyttet eksamen til før 17. mai.
Det settes to trekkdatoer i året, en på høsten og en på våren.
Endringer for eksamen for videregående fra 1. januar 2026:
• Felles trekkdato for skriftlig og ikke-skriftlig eksamen settes av Utdanningsdirektoratet
• Muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen kan gjennomføres på mandager og første dag etter offentlig helligdag eller høytidsdag.
• Fag som periodiseres/ploges på høstsemesteret med eksamen i januar, vil fra 2026 normalt tilhøre trekket som gjøres på høsten.
• For lokalt gitt skriftlig eksamen skal ikke faglærer være sensor for egne elever
• Utdanningsdirektoratet utreder også behovet for en tredje trekkdato på våren for årstidsavhengige fag.
Endringer for standpunkt for videregående fra 1. januar 2026:
• Standpunktkarakter i fag der man ikke har vært oppe til eksamen, skal settes så sent som mulig i opplæringstiden
• I fag der elevene har vært oppe til eksamen skal karakteren settes senest dagen før sensur av eksamen
• For ikke-skriftlig eksamen vil dette være dagen før eksamen gjennomføres
• For skriftlig eksamen vil dette være dagen før eksamenskarakteren gjøres kjent for eleven
Det er ingen endringer for grunnskolen.
Vestland flytter russen
Vestland fylkeskommune vedtok 22. januar at russefeiringen skal starte etter siste eksamen fra 2026. Det blir tilrettelagt for at avgangselevene har en felles feiring og et sted å være.
På sikt er målet at russefeiringen starter når skoleåret er ferdig i midten av juni.
Vestland fylke opplyser at de vil følge nasjonale målsetninger og strategier for det videre arbeidet for en trygg og inkluderende russefeiring for alle.
Årets russekull er det første som merker den gradvise endringen siden Kunnskapsdepartementet har flyttet to av de skriftlige eksamenene til før 17. mai. Dette gir signal om at rammene for feiringen er i endring, og at det for framtidige kull vil være naturlig å feire etter muntlig eksamen og etter siste skoledag.
Det er vestlandfylke.no som melder dette
Nedgangen fortsetter
Norske elever på 5. trinn har hatt en liten nedgang i resultater i matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn ligger stabilt, viser TIMSS-undersøkelsen.
43 prosent av niendeklassingene ligger på laveste nivå i naturfag.
De norske elevene presterer betydelig dårligere i naturfag enn svenske og finske elever på ungdomstrinnet. I Norge har elevene 2,2 timer naturfag i uka på ungdomstrinnet, i Sverige har de 3,4 timer og i Finland 3,6 timer. Det er bare ett land i undersøkelsen som har færre timer i naturfag enn Norge på ungdomstrinnet.
udir.no
Ny test av langtidsoppgaver
Våren 2025 skal langtidsoppgaver testes for andre gang på videregående skole. På sikt mener Utdanningsdirektoratet at en langtidsoppgave kan bli et alternativ eller supplement til dagens eksamensformer i videregående opplæring.
Langtidsoppgaven prøves ut i fagene
- biologi 2
- politikk og menneskerettigheter
- matematikk 1P-Y
- engelsk 2 (NY)
Langtidsoppgaven skal prøves ut i perioden fra 2. januar til 11. april 2025. Faglærere kan selv velge når i perioden langtidsoppgaven skal gjennomføres. Arbeidsomfanget for elevene skal være på inntil 20 undervisningstimer a 45 minutter. Tid til avsluttende fagsamtale kan komme i tillegg til dette.
Utprøvingen av langtidsoppgaven evalueres av forskere ved NTNU. De skal se på i hvilken grad langtidsoppgaven møter de fire kvalitetskriteriene: validitet, reliabilitet, håndterbarhet og rettferdighet. De skal også undersøke hva som kjennetegner bruk av hjelpemidler når elever jobber med en oppgave over tid.