Eksamen og KI

Halvparten av elevene som stryker i skriftlig eksamen i andre klasse på videregående klarer ikke vitnemål og dropper ut. Men 10 år senere tjener de nesten like bra som de med vitnemål.

I en studie fra Økonomisk institutt ved UiO har de sett på elever som dropper ut av videregående skole, og hvor de er etter ti år.

Elevene som droppet ut av videregående, og som ikke har vitnemål 10 år senere, har signifikant lavere inntekt etter 10 år.

– De som stryker flytter i større grad over til yrkesfag og får fagbrev derfra, eller de velger seg inn i andre yrker. For eksempel ser vi at de har mer inntekt som selvstendig næringsdrivende, sier forsker Martin Eckhoff Andresen på UiOs nettsider.

Det tyder på at sjokket over å ha strøket på eksamen har kastet dem ut i andre yrker og valg enn ellers, uten at det nødvendigvis gir dem lavere inntekt.

Hele saken kan leses på forskningsnytt på uio.no

Stadig færre elever trives veldig godt på skolen. Nedgangen ser ut til å henge sammen med fallende skolemotivasjon.

Selv om 80 prosent av elevene trives, har skoletrivselen blant norske elever har gått ned det siste tiåret, på tvers av kjønn, alder og bakgrunn. Endringen skyldes at en god del av de som for ti år siden svarte at de trives, nå også kjeder seg eller gruer seg til å gå på skolen.

Vennskap, trygghet og det å bli sett av lærere er avgjørende for å trives i skolen. Også basisbehov som søvn og kosthold er viktig, men det ser ut til at det er fallende skolemotivasjon som er den tydeligste forklaringen på nedgangen i skoletrivsel. Dette mener forskerne bør få konsekvenser for forskningen på skoletrivsel; at det også ligger en faglig dimensjon i skoletrivsel som bør få mer oppmerksomhet.

AFI-rapport 2026:05 “Skoletrivsel: Nedgang, årsaker og elevenes egne forklaringer”

Fra skoleåret 2027–2028 kommer et nytt valgfritt programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram på vg3. Faget forskningslære og fordypningsoppgave har som hovedformål å forberede elevene på videre utdanning.

Mot slutten av opplæringen i faget skal eleven levere en fordypningsoppgave ut fra en problemstilling de har jobbet med. Problemstillingen skal være knyttet til ett eller begge av programfagene de har på vg3.

Det blir ikke eksamen i dette faget, kun standpunktkarakter.

Unge mellom 16 og 19 år bruker skjerm i snitt 7 timer og 6 minutter i løpet av en gjennomsnittsdag i 2025.

Barn i alderen 9 til 12 år bruker i overkant av 4 timer på skjerm hver dag. For barn mellom 13 og 15 år er skjermbruken i snitt rett over 6 timer daglig.

Dette viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Partene i frontfaget har gått til brudd. Det er den konkurranseutsatte industrien, Norsk Industri og Fellesforbundet, som starter lønnsforhandlingen som legger grunnlaget for forhandlingene i de andre sektorene.

11. april er frist for å komme til enighet i meklingen i frontfaget.

Forhandlingene i offentlig sektor starter 10. april for kommunene, 16. april i staten. Frist for enighet i forhandlingene er 30 april. Dersom noen av oppgjørene i offentlig sektor går til mekling, er det frist for å komme til enighet 28. mai.

Dette er de viktigste datoene:

23 mars – oppstart av forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri

26 mars – Frist for å bli enige i frontfagsoppgjøret

7 april – Oppstart av megling hos Riksmekleren, hvis partene ikke blir enige

11 april – Meglingsfrist i privatsektor.

For tredje året på rad er det rekordmange søkere til yrkesfag på videregående. Årets søkertall fra Utdanningsdirektoratet viser at yrkesfag er mer populært enn noen gang. Dermed fortsetter en tydelig trend: Andelen som begynner på yrkesfag vg1 har økt fra rundt 47 prosent i skoleåret 2016–2017 til 55 prosent i dag.

Andelen søkere til yrkesfag har økt i de fleste fylker. Alle fylker har nå over 50 prosent søkere til yrkesfag, med unntak av Oslo og Akershus. I Oslo er det bare 29 prosent som søker yrkesfag. Samtidig er det nettopp hovedstaden som har den største økningen fra året før.

Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet som flest har som førsteønske på vg1. 13 prosent av alle søkerne til vg1 har dette som førsteønske. Det er litt færre enn i fjor.

Programmet som har økt mest fra forrige år er elektro og datateknologi, fra 9 til 10 prosent av alle søkerne til vg1.

I et historisk gjennomslag for studentene er det nå sikret at studiestøtten knyttes til G i 2026. Det er SV som har sikret dette i forhandlingene om budsjettet.

– Dette er det viktigste gjennomslaget for studentene siden Lånekassen ble opprettet i 1947. Nå får studentene endelig den forutsigbarheten de trenger i en presset økonomi, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Ved at studiestøtten kobles til G, vil den få samme utvikling som lønnsutviklingen slik at de som mottar studiestøtte ikke taper kjøpekraft.

Dette er enigheten i budsjettavtalen (punkt 23): Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å regulere størrelsen på studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden i løpet av 2026.

Dagens studiestøtte tilsvarer 1,28 G.

Akademikerne mener at 1,5 G bør være et minimum.

Fra 1. januar 2026 er det Utdanningsdirektoratet som setter trekkdatoen for videregående skoler. Det gjelder alle eksamener, både skriftlig, muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen.

Bakgrunnen for endringen er at Kunnskapsdepartementet flyttet eksamen til før 17. mai.

Det settes to trekkdatoer i året, en på høsten og en på våren.

Endringer for eksamen for videregående fra 1. januar 2026:

• Felles trekkdato for skriftlig og ikke-skriftlig eksamen settes av Utdanningsdirektoratet

• Muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen kan gjennomføres på mandager og første dag etter offentlig helligdag eller høytidsdag.

• Fag som periodiseres/ploges på høstsemesteret med eksamen i januar, vil fra 2026 normalt tilhøre trekket som gjøres på høsten.

• For lokalt gitt skriftlig eksamen skal ikke faglærer være sensor for egne elever

• Utdanningsdirektoratet utreder også behovet for en tredje trekkdato på våren for årstidsavhengige fag.

Endringer for standpunkt for videregående fra 1. januar 2026:

• Standpunktkarakter i fag der man ikke har vært oppe til eksamen, skal settes så sent som mulig i opplæringstiden

• I fag der elevene har vært oppe til eksamen skal karakteren settes senest dagen før sensur av eksamen

• For ikke-skriftlig eksamen vil dette være dagen før eksamen gjennomføres

• For skriftlig eksamen vil dette være dagen før eksamenskarakteren gjøres kjent for eleven

Det er ingen endringer for grunnskolen.

Vestland fylkeskommune vedtok 22. januar at russefeiringen skal starte etter siste eksamen fra 2026. Det blir tilrettelagt for at avgangselevene har en felles feiring og et sted å være.

På sikt er målet at russefeiringen starter når skoleåret er ferdig i midten av juni.

Vestland fylke opplyser at de vil følge nasjonale målsetninger og strategier for det videre arbeidet for en trygg og inkluderende russefeiring for alle.

Årets russekull er det første som merker den gradvise endringen siden Kunnskapsdepartementet har flyttet to av de skriftlige eksamenene til før 17. mai. Dette gir signal om at rammene for feiringen er i endring, og at det for framtidige kull vil være naturlig å feire etter muntlig eksamen og etter siste skoledag.

Det er vestlandfylke.no som melder dette

Norske elever på 5. trinn har hatt en liten nedgang i resultater i matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn ligger stabilt, viser TIMSS-undersøkelsen.

43 prosent av niendeklassingene ligger på laveste nivå i naturfag.

De norske elevene presterer betydelig dårligere i naturfag enn svenske og finske elever på ungdomstrinnet. I Norge har elevene 2,2 timer naturfag i uka på ungdomstrinnet, i Sverige har de 3,4 timer og i Finland 3,6 timer. Det er bare ett land i undersøkelsen som har færre timer i naturfag enn Norge på ungdomstrinnet.

udir.no

Våren 2025 skal langtidsoppgaver testes for andre gang på videregående skole. På sikt mener Utdanningsdirektoratet at en langtidsoppgave kan bli et alternativ eller supplement til dagens eksamensformer i videregående opplæring.

Langtidsoppgaven prøves ut i fagene

- biologi 2

- politikk og menneskerettigheter

- matematikk 1P-Y

- engelsk 2 (NY)

Langtidsoppgaven skal prøves ut i perioden fra 2. januar til 11. april 2025. Faglærere kan selv velge når i perioden langtidsoppgaven skal gjennomføres. Arbeidsomfanget for elevene skal være på inntil 20 undervisningstimer a 45 minutter. Tid til avsluttende fagsamtale kan komme i tillegg til dette.

Utprøvingen av langtidsoppgaven evalueres av forskere ved NTNU. De skal se på i hvilken grad langtidsoppgaven møter de fire kvalitetskriteriene: validitet, reliabilitet, håndterbarhet og rettferdighet. De skal også undersøke hva som kjennetegner bruk av hjelpemidler når elever jobber med en oppgave over tid.