G-gjennomslag!

Fra 1. januar 2026 er det Utdanningsdirektoratet som setter trekkdatoen for videregående skoler. Det gjelder alle eksamener, både skriftlig, muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen.

Bakgrunnen for endringen er at Kunnskapsdepartementet flyttet eksamen til før 17. mai.

Det settes to trekkdatoer i året, en på høsten og en på våren.

Endringer for eksamen for videregående fra 1. januar 2026:

• Felles trekkdato for skriftlig og ikke-skriftlig eksamen settes av Utdanningsdirektoratet

• Muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen kan gjennomføres på mandager og første dag etter offentlig helligdag eller høytidsdag.

• Fag som periodiseres/ploges på høstsemesteret med eksamen i januar, vil fra 2026 normalt tilhøre trekket som gjøres på høsten.

• For lokalt gitt skriftlig eksamen skal ikke faglærer være sensor for egne elever

• Utdanningsdirektoratet utreder også behovet for en tredje trekkdato på våren for årstidsavhengige fag.

Endringer for standpunkt for videregående fra 1. januar 2026:

• Standpunktkarakter i fag der man ikke har vært oppe til eksamen, skal settes så sent som mulig i opplæringstiden

• I fag der elevene har vært oppe til eksamen skal karakteren settes senest dagen før sensur av eksamen

• For ikke-skriftlig eksamen vil dette være dagen før eksamen gjennomføres

• For skriftlig eksamen vil dette være dagen før eksamenskarakteren gjøres kjent for eleven

Det er ingen endringer for grunnskolen.

Danmark vil ha aldersgrense på 15 år for å bruke sosiale medier. Det er regjeringen som sammen med Radikale Venstre og Det Konservative Folkeparti har inngått en ny politisk avtale som skal styrke den digitale beskyttelsen av barn og unge. Med 14 konkrete initiativer ønsker partiene å heve alderen for barns debut på sosiale medier, og skape tryggere rammer for barn og unge på nettet.

Regjeringa vil sette i gang eit leseløft frå 2026 med mål om at norske elevar igjen skal bli blant dei beste lesarane i verda.

I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringa å løyve over 200 nye millionar kroner for å auke leseferdigheitene til barn og unge, og skape leselyst og leseglede. Totalt vil regjeringa bruke minst éin milliard kroner ekstra på satsinga dei neste fire åra.

Les meir på regjeringen.no

Regjeringen vil ha en evaluering av Utdanningsdirektoratet (Udir). Nå skal oppgaver og ressursbruk gjennomgås. Det er ti år siden sist direktoratet ble evaluert.

Utdanningsdirektoratet har gjennom 20 år hatt som hovedoppgave å sette regjeringens politikk ut i praksis, og gir støtte og veiledning til kommunene og sektoren i arbeidet med å nå de målene som til enhver tid er satt. Direktoratet skal også gi faglige råd til Kunnskapsdepartementet.

Det er besluttet at Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) skal gjennomføre en evaluering av Udir. Evalueringen skal etter planen være ferdig på nyåret i 2027.

Utdanningsdirektoratet ble etablert i 2004, og hadde i fjor 329 årsverk. Udir forvalter et årlig budsjett på over 16 milliarder kroner.

Vestland fylkeskommune vedtok 22. januar at russefeiringen skal starte etter siste eksamen fra 2026. Det blir tilrettelagt for at avgangselevene har en felles feiring og et sted å være.

På sikt er målet at russefeiringen starter når skoleåret er ferdig i midten av juni.

Vestland fylke opplyser at de vil følge nasjonale målsetninger og strategier for det videre arbeidet for en trygg og inkluderende russefeiring for alle.

Årets russekull er det første som merker den gradvise endringen siden Kunnskapsdepartementet har flyttet to av de skriftlige eksamenene til før 17. mai. Dette gir signal om at rammene for feiringen er i endring, og at det for framtidige kull vil være naturlig å feire etter muntlig eksamen og etter siste skoledag.

Det er vestlandfylke.no som melder dette

Norske elever på 5. trinn har hatt en liten nedgang i resultater i matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn ligger stabilt, viser TIMSS-undersøkelsen.

43 prosent av niendeklassingene ligger på laveste nivå i naturfag.

De norske elevene presterer betydelig dårligere i naturfag enn svenske og finske elever på ungdomstrinnet. I Norge har elevene 2,2 timer naturfag i uka på ungdomstrinnet, i Sverige har de 3,4 timer og i Finland 3,6 timer. Det er bare ett land i undersøkelsen som har færre timer i naturfag enn Norge på ungdomstrinnet.

udir.no

Våren 2025 skal langtidsoppgaver testes for andre gang på videregående skole. På sikt mener Utdanningsdirektoratet at en langtidsoppgave kan bli et alternativ eller supplement til dagens eksamensformer i videregående opplæring.

Langtidsoppgaven prøves ut i fagene

- biologi 2

- politikk og menneskerettigheter

- matematikk 1P-Y

- engelsk 2 (NY)

Langtidsoppgaven skal prøves ut i perioden fra 2. januar til 11. april 2025. Faglærere kan selv velge når i perioden langtidsoppgaven skal gjennomføres. Arbeidsomfanget for elevene skal være på inntil 20 undervisningstimer a 45 minutter. Tid til avsluttende fagsamtale kan komme i tillegg til dette.

Utprøvingen av langtidsoppgaven evalueres av forskere ved NTNU. De skal se på i hvilken grad langtidsoppgaven møter de fire kvalitetskriteriene: validitet, reliabilitet, håndterbarhet og rettferdighet. De skal også undersøke hva som kjennetegner bruk av hjelpemidler når elever jobber med en oppgave over tid.