Relatert innhold
Eksamen og KI
4. mai går startskuddet for årets skriftlige eksamen for videregående og grunnskolen. I løpet av tre uker skal det gjennomføres 600 ulike eksamener med til sammen 280 000 kandidater.
For å hindre bruk av KI eller andre ikke-tillatte hjelpemidler er det stengt for tilgang til internett på eksamen. Det er bare mulig å bruke noen få nettbaserte hjelpemidler som ordbøker. Det er heller ikke forberedelsedel, slik det har vært tidligere år, og vaktholdet er styrket.
18 000 kandidater skal i tillegg bruke sikker nettleser. Da blir datamaskinen låst, slik at de kun har tilgang til sikker nettleser og et fåtall nettbaserte hjelpemidler. De vil ikke ha tilgang til dokumenter eller andre programmer på datamaskinen, men det er tillatt å ha med seg fysiske bøker og notater.
I sikker nettleser har kandidatene ikke tilgang til tekstbehandlingsprogram som word, men må skrive besvarelsen i en tekstboks i eksamenssystemet. Sikker nettleser blir innført først i fag som allerede bruker dette slik at endringen blir minst mulig for kandidatene.
Sikker nettleser er en teknisk løsning som ikke har vært brukt på eksamen tidligere, og årets gjennomføring vil gi viktige erfaringer før det blir innført på de aller fleste skriftlige eksamener våren 2027.
(Pressemelding på udir.no)
Frontfaget i brudd
Partene i frontfaget har gått til brudd. Det er den konkurranseutsatte industrien, Norsk Industri og Fellesforbundet, som starter lønnsforhandlingen som legger grunnlaget for forhandlingene i de andre sektorene.
11. april er frist for å komme til enighet i meklingen i frontfaget.
Forhandlingene i offentlig sektor starter 10. april for kommunene, 16. april i staten. Frist for enighet i forhandlingene er 30 april. Dersom noen av oppgjørene i offentlig sektor går til mekling, er det frist for å komme til enighet 28. mai.
Dette er de viktigste datoene:
23 mars – oppstart av forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri
26 mars – Frist for å bli enige i frontfagsoppgjøret
7 april – Oppstart av megling hos Riksmekleren, hvis partene ikke blir enige
11 april – Meglingsfrist i privatsektor.
Yrkesfag øker igjen
For tredje året på rad er det rekordmange søkere til yrkesfag på videregående. Årets søkertall fra Utdanningsdirektoratet viser at yrkesfag er mer populært enn noen gang. Dermed fortsetter en tydelig trend: Andelen som begynner på yrkesfag vg1 har økt fra rundt 47 prosent i skoleåret 2016–2017 til 55 prosent i dag.
Andelen søkere til yrkesfag har økt i de fleste fylker. Alle fylker har nå over 50 prosent søkere til yrkesfag, med unntak av Oslo og Akershus. I Oslo er det bare 29 prosent som søker yrkesfag. Samtidig er det nettopp hovedstaden som har den største økningen fra året før.
Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet som flest har som førsteønske på vg1. 13 prosent av alle søkerne til vg1 har dette som førsteønske. Det er litt færre enn i fjor.
Programmet som har økt mest fra forrige år er elektro og datateknologi, fra 9 til 10 prosent av alle søkerne til vg1.
Yrkesfag 51 prosent
For første gang har betydelig flere valgt yrkesfag enn studieforberedende i sitt første år på videregående skole. Økningen er størst på teknologi og industrifag, og på helse- og oppvekstfag.
Det er en økning både i antallet og andel elever som begynner på yrkesfag, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet. Det var i høst 51 prosent som begynte på yrkesfag vg1 og 49 prosent på studieforberedende.
Men færre velger realfag:
De siste årene har stadig færre elever på studiespesialisering valgt realfag. I høst var det 34 prosent av elevene som valgte realfag som programområde, og det er også færre elever som velger realfag som program- og valgfag.
Antall elever som velger den enkleste matematikken fortsetter å øke, mens stadig færre velger fordypning. Det vil gjøre at færre blir kvalifisert til å begynne på høyere tekniske utdanninger. Elevtallet i fordypningsfaget Matematikk for samfunnsfag er nå en tredjedel av hva det var for fem år siden.