Yrkesfag 51 prosent

Halvparten av elevene som stryker i skriftlig eksamen i andre klasse på videregående klarer ikke vitnemål og dropper ut. Men 10 år senere tjener de nesten like bra som de med vitnemål.

I en studie fra Økonomisk institutt ved UiO har de sett på elever som dropper ut av videregående skole, og hvor de er etter ti år.

Elevene som droppet ut av videregående, og som ikke har vitnemål 10 år senere, har signifikant lavere inntekt etter 10 år.

– De som stryker flytter i større grad over til yrkesfag og får fagbrev derfra, eller de velger seg inn i andre yrker. For eksempel ser vi at de har mer inntekt som selvstendig næringsdrivende, sier forsker Martin Eckhoff Andresen på UiOs nettsider.

Det tyder på at sjokket over å ha strøket på eksamen har kastet dem ut i andre yrker og valg enn ellers, uten at det nødvendigvis gir dem lavere inntekt.

Hele saken kan leses på forskningsnytt på uio.no

Stadig færre elever trives veldig godt på skolen. Nedgangen ser ut til å henge sammen med fallende skolemotivasjon.

Selv om 80 prosent av elevene trives, har skoletrivselen blant norske elever har gått ned det siste tiåret, på tvers av kjønn, alder og bakgrunn. Endringen skyldes at en god del av de som for ti år siden svarte at de trives, nå også kjeder seg eller gruer seg til å gå på skolen.

Vennskap, trygghet og det å bli sett av lærere er avgjørende for å trives i skolen. Også basisbehov som søvn og kosthold er viktig, men det ser ut til at det er fallende skolemotivasjon som er den tydeligste forklaringen på nedgangen i skoletrivsel. Dette mener forskerne bør få konsekvenser for forskningen på skoletrivsel; at det også ligger en faglig dimensjon i skoletrivsel som bør få mer oppmerksomhet.

AFI-rapport 2026:05 “Skoletrivsel: Nedgang, årsaker og elevenes egne forklaringer”

Fra skoleåret 2027–2028 kommer et nytt valgfritt programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram på vg3. Faget forskningslære og fordypningsoppgave har som hovedformål å forberede elevene på videre utdanning.

Mot slutten av opplæringen i faget skal eleven levere en fordypningsoppgave ut fra en problemstilling de har jobbet med. Problemstillingen skal være knyttet til ett eller begge av programfagene de har på vg3.

Det blir ikke eksamen i dette faget, kun standpunktkarakter.

Unge mellom 16 og 19 år bruker skjerm i snitt 7 timer og 6 minutter i løpet av en gjennomsnittsdag i 2025.

Barn i alderen 9 til 12 år bruker i overkant av 4 timer på skjerm hver dag. For barn mellom 13 og 15 år er skjermbruken i snitt rett over 6 timer daglig.

Dette viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Partene i frontfaget har gått til brudd. Det er den konkurranseutsatte industrien, Norsk Industri og Fellesforbundet, som starter lønnsforhandlingen som legger grunnlaget for forhandlingene i de andre sektorene.

11. april er frist for å komme til enighet i meklingen i frontfaget.

Forhandlingene i offentlig sektor starter 10. april for kommunene, 16. april i staten. Frist for enighet i forhandlingene er 30 april. Dersom noen av oppgjørene i offentlig sektor går til mekling, er det frist for å komme til enighet 28. mai.

Dette er de viktigste datoene:

23 mars – oppstart av forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri

26 mars – Frist for å bli enige i frontfagsoppgjøret

7 april – Oppstart av megling hos Riksmekleren, hvis partene ikke blir enige

11 april – Meglingsfrist i privatsektor.

For tredje året på rad er det rekordmange søkere til yrkesfag på videregående. Årets søkertall fra Utdanningsdirektoratet viser at yrkesfag er mer populært enn noen gang. Dermed fortsetter en tydelig trend: Andelen som begynner på yrkesfag vg1 har økt fra rundt 47 prosent i skoleåret 2016–2017 til 55 prosent i dag.

Andelen søkere til yrkesfag har økt i de fleste fylker. Alle fylker har nå over 50 prosent søkere til yrkesfag, med unntak av Oslo og Akershus. I Oslo er det bare 29 prosent som søker yrkesfag. Samtidig er det nettopp hovedstaden som har den største økningen fra året før.

Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet som flest har som førsteønske på vg1. 13 prosent av alle søkerne til vg1 har dette som førsteønske. Det er litt færre enn i fjor.

Programmet som har økt mest fra forrige år er elektro og datateknologi, fra 9 til 10 prosent av alle søkerne til vg1.

Resultatene fra den nasjonale deleksamenen i matematikk, som ble avlagt i november, viser at strykandelen går opp blant 1–7-studentene.

Hver høst og vår gjennomfører grunnskolelærerstudenter (GLU 1-7 og GLU 5-10) en nasjonal deleksamen i matematikk. De to retningene har to ulike eksamener, og for GLU 1–7 er nasjonal deleksamen obligatorisk, mens det for GLU 5–10 kun er studenter som har valgt matematikk, som tar nasjonal deleksamen.

For GLU 1–7 øker strykprosenten fra 29,3 prosent i 2023 til 35 prosent. Andelen med toppkarakter er høyere enn tidligere, med 5,6 prosent. Fa 2020 til 2024 har andelen med karakteren A aldri vært høyere enn 3,9 prosent. Universitetet i Agder har de siste årene gjort det sterkt på denne eksamenen og er blant de som utmerker seg positivt, skriver NOKUT.

For GLU 5–10 var strykprosent på 22,3 prosent høsten 2024, men her var det færre enn 100 studenter som gikk opp til eksamen. A-andelen var på 8,5 prosent, og dette er ganske likt resultatet for våren 2024. Volda skiller seg ut med gode resultater, hvor alle kandidater får karakteren D eller høyere. HVL Bergen har også en liten forbedring i snittkarakteren denne gangen.

Det er NOKUT som melder dette på sine nettsider.