GLU-stryk i matematikk

Fra 1. november stiger fastrentene på studielån. Satsen for tre års bindingstid vil være 5,347 prosent. Flytende rente vil være 4,707 prosent fra 1. november.

776 000 av de som betaler ned på studielånet sitt har flytende rente. I underkant av 10 000 har fast rente.

Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng.

Unge oppfatter amerikansk aksent som nøytralt. Britisk-engelsk er å prøve for hardt.

Ulrikke Rindal, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo forsker på engelskopplæring. Hun har nylig intervjuet sjette- og tiendeklassinger om hvordan de bruker engelsk og om hvilke oppfatninger de har av språket.

‒ De som jeg har intervjuet ønsker å snakke amerikansk-engelsk fordi det er det de hører oftest og er mest vant til. Og hvis de snakker amerikansk-engelsk, så oppfattes de som flinke i engelsk fordi det er sånn engelsk skal snakkes. Men de assosierer ikke aksenten med amerikansk kultur. Det er helt adskilt, sier Rindal.

‒ Britisk-engelsk har fortsatt den samme statusen som opphøyet, akademisk og fint, men er mindre vanlig blant de unge. Det er et mer aktivt valg å bruke denne aksenten. Elevene jeg snakket med sier at britisk-engelsk er «try-hard», altså forbeholdt de som prøver for hardt, sier Rindal.

Hennes tidligere forskning viste at britisk-engelsk var det en lærte på skolen, og de som snakket sånn fikk gode karakterer. Men britisk-engelsk ble også da oppfattet som litt strebersk.

Fakta om hvordan engelskspråklige medier former unges språkbruk

- I dag er amerikansk-engelsk den «vanlige» måten» å snakke engelsk på fordi de unge hører mye amerikansk-engelsk på YouTube, TikTok og Netflix.

- Tidligere var britisk-engelsk idealet i skolen.

- De ser på amerikansk som nøytralt, mens britisk ofte oppleves som litt «snobbete» eller noe man bruker for å tøyse.

- Den aktuelle studien bygger på data fra forskningsprosjektet STAGE, som handler om hvordan unge lærer seg engelsk utenfor skolen.

- Funnene er publisert i artikkelen «You do you: English-language media influence in the everyday linguistic repertoires of young Norwegians» og er skrevet av Ulrikke Rindal.

Hele saken er omtalt på uio.no - forskningsnytt

KI-forsker Inga Strümke tildeles Akademikerprisen 2026 for sitt bidrag til å gjøre kunnskap om kunstig intelligens tilgjengelig for folk flest. Hun har markert seg som en tydelig og kritisk stemme om teknologiens makt og konsekvenser.

Akademikerprisen gis til personer som bidrar til akademisk frihet og kunnskapsformidling. Juryen trekker særlig frem prisvinnerens rolle som en fri og kritisk stemme på et felt der teknologien utvikler seg raskere enn reguleringen, og store kommersielle selskaper har betydelig innflytelse.

– Inga Strümke gir oss kunnskap vi trenger for å stille kritiske spørsmål om en teknologi som får stadig større innflytelse på livene våre. Hun har bidratt til å flytte KI-debatten fra tech-industriens hype og folks frykt til kritisk forståelse. Slik bidrar hun til en mer opplyst offentlig debatt og viser hvorfor fri og uavhengig forskning og formidling er så viktig, sier juryleder Håkon Skard.

Strümke er førsteamanuensis ved NTNU. I forskningen sin undersøker hun blant annet hva som skjer når algoritmer får makt til å påvirke beslutninger, og hvordan KI kan reguleres for å sikre ansvarlighet og demokratisk kontroll.

Akademikerprisen består av 200 000 kroner og en skulptur av Nico Widerberg. Tidligere vinnere er blant andre Thomas Hylland Eriksen, Anine Kierulf og Anne Sverdrup-Thygeson.

Marianne Takvam Kindt, forsker ved NIFU, har publisert en ny artikkel som undersøker hva som avgjør om ungdom definerer en hendelse i skolehverdagen som rasistisk.

Studien bygger på 15 gruppeintervjuer og fire individuelle intervjuer med til sammen 53 ungdommer i alderen 15–16 år ved tre skoler i Oslo.

Analysen viser et paradoks: Ungdommene forteller at eksplisitt rasistisk språk forekommer og er vanlig i hverdagen deres, samtidig som de mener at det er lite faktisk rasisme på skolen.

Studien viser at ungdommene særlig legger vekt på tre forhold når de vurderer betydningen av en ytring: intensjonen til den som uttaler seg, relasjonen mellom partene og reaksjonen til den som mottar ytringen. Disse vurderingene påvirkes samtidig av lokale hierarkier og dynamikker knyttet til popularitet i jevnaldermiljøet.

Funnene viser dermed hvordan noe som forstås som rasisme på et begrepsmessig nivå, likevel kan bli tillagt liten sosial betydning.

Les mer på nifu.no

Fra høsten 2027 trer to nye læreplaner i matematikk i kraft: Matematikk for økonomi og Statistikk. Fagene erstatter matematikk S1 og S2 og læreplanene er utviklet for å ligge på et nivå mellom matematikk P og matematikk R.

De nye matematikkfagene viderefører sentrale kompetanser fra matematikk S, men legger større vekt på anvendelse, modellering, analyse og tolkning i relevante sammenhenger. Matematikk for økonomi tar utgangspunkt i økonomiske problemstillinger, mens statistikkfaget har data, usikkerhet og statistiske tenkning som en gjennomgående rød tråd.

Begge blir selvstendige programfag som kan tas både på vg2 og vg3.

For første gang har betydelig flere valgt yrkesfag enn studieforberedende i sitt første år på videregående skole. Økningen er størst på teknologi og industrifag, og på helse- og oppvekstfag.

Det er en økning både i antallet og andel elever som begynner på yrkesfag, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet. Det var i høst 51 prosent som begynte på yrkesfag vg1 og 49 prosent på studieforberedende.

Men færre velger realfag:

De siste årene har stadig færre elever på studiespesialisering valgt realfag. I høst var det 34 prosent av elevene som valgte realfag som programområde, og det er også færre elever som velger realfag som program- og valgfag.

Antall elever som velger den enkleste matematikken fortsetter å øke, mens stadig færre velger fordypning. Det vil gjøre at færre blir kvalifisert til å begynne på høyere tekniske utdanninger. Elevtallet i fordypningsfaget Matematikk for samfunnsfag er nå en tredjedel av hva det var for fem år siden.