DEBATT
God skoleledelse er ikke faglighetens fiende
Å fremstille skoleledere nærmest som faglighetens motpart er en unødvendig polarisering i en tid hvor skolen trenger det motsatte.
Gro Elisabeth Paulsen løfter en viktig debatt om faglighetens plass i skolen. Det er et engasjement jeg deler. Jeg ønsker også læreplaner med tydeligere faglig innhold og en skole der fagkunnskap og undervisning får større plass. Mange lærere og skoleledere kjenner på reformtretthet, styringsspråk og forventninger som tidvis kan fjerne oppmerksomheten fra undervisningens kjerne.
Men når skoleledere omtales som et «hylekor» og som bærere av en ideologi som undergraver faglighet, skapes et bilde av ledere som en homogen gruppe med skjulte motiver. Som skoleleder og medlem av Norsk Lektorlag kjenner jeg meg ikke igjen i dette. Jeg blir bekymret når skoleledere nærmest fremstilles som faglighetens motpart, og jeg opplever dette som en unødvendig polarisering i en tid hvor skolen trenger det motsatte.
Begrepet «lederisme» setter ord på reelle utfordringer i norsk skole, og Tom Karps kritikk av lederisme har interessante og relevante sider. Overdreven tro på ledelse løsrevet fra fag bør utfordres. Men når «lederisme» brukes som samlebetegnelse for alle som har lederansvar, forsvinner skillet mellom dårlig ledelse og faglig ledelse.
Paulsen spør om kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil mangle skoleledere som ønsker å samarbeide om å styrke fagligheten i skolen. De fleste skoleledere jeg kjenner, har bakgrunn som lektorer og faglærere. Mange underviser fortsatt. De har valgt lederrollen nettopp for å styrke fagligheten, ikke svekke den. Å antyde at skoleledere skulle være mindre opptatt av faglighet fordi de har lederansvar, fremstår som en kunstig motsetning.
Lærere og skoleledere står ikke i motsetning til hverandre, men i et gjensidig avhengighetsforhold. Lærere utøver faglig skjønn i klasserommet. Skoleledere utøver faglig skjønn i organiseringen av skolens rammer. Begge deler er profesjonell praksis. Begge deler er nødvendig for at faglighet skal få gode vilkår.
Forskning på profesjonelle læringsfellesskap viser at faglig utvikling forutsetter tillit og samarbeid. Polarisering mellom lærere og ledere svekker nettopp de mekanismene som gjør faglig forbedring mulig. Mange skoleledere arbeider hver dag for å bygge fagmiljø og støtte lærernes arbeid med undervisning og læring.
God skoleledelse er ikke faglighetens fiende, men en forutsetning for å styrke fagligheten i en kompleks skolehverdag. Jeg håper vi kan bruke denne debatten til å styrke samarbeidet mellom lærere og ledere, ikke svekke det.
Skal Lektorlaget være en profesjonsorganisasjon for alle lektorer, må vi unngå retorikk som skaper kunstige skillelinjer mellom profesjoner som er gjensidig avhengige av hverandre.