Vekk med lærere og lærebøker: En skolefallitt?

Karoline Torkildsen Karoline Torkildsen

lektor i Oslo-skolen

Kommuneøkonomien er strammere enn på mange år. Antall eldre øker, en stor utfordring for kommunene i tiden fremover. Samtidig trenger stadig flere barn og unge ekstra oppfølging i skolen. Løsningsforslagene fra kommunekommisjonen kom nettopp, og igjen er det skolen som skal spare når kommunene sliter. Lærernorm og innkjøp av skolebøker er på hoggestabben, samtidig som elever med manglende konsentrasjon, flere med behov for spesialklasser, synkende leseferdigheter og utfordringen med KI hamrer på døren. Tåler skolen flere kutt nå?

Paradoksale kutt 
Skolen er et gjentagende tema i media, men det handler som regel om alt skolen skal gjøre. Da er det paradoksalt at det foreslås å kutte i bøker og lærere. Lærernormen fra 2018 skal sikre at det er et makstall for antall elever per lærer fra 1. til 10. trinn, i motsetning til i videregående, hvor det ikke er noen maksgrense for hvor store klassene blir. Dette sammenfaller dårlig med de utfordringene vi ser i skolen, der stadig flere elever trenger tilrettelegging. Behovet for tilrettelagte plasser i skolen er langt større enn tilbudet. Hvordan går det egentlig med disse elevene dersom antall lærere kuttes?

Ressurskutt for velferd?
Leder for kommunekommisjonen, Eivind Dale, hevder i Aftenposten lørdag 10. januar at skroting av lærernormen vil bidra til å bevare velferden i Norge fremover. Velferden skal altså berges ved at det kuttes i ressursene i barn og unges skolehverdag. Målet er å spare kommunene for penger og personell: Uten en lærernorm vil vel antallet lærere i skolen gå ned? Følgelig vil hver enkelt lærer få ansvar for flere elever, og det i en tid der stadig flere unge trenger mer oppfølging. Når antallet elever i grunnskolen synker, ifølge Dale selv med om lag 50.000 de neste årene, vil vel behovet for antall lærere minke, slik at det vil bli både billigere å drifte skolene og å frigjøre arbeidskraft?

Kun veggene setter grenser 
I videregående har vi ingen lærernorm. Her setter kun veggene i klasserommet grenser for hvor mange elever som kan presses inn. Lektorlaget sier det tydelig: Antallet elever i klassen har betydning for hvordan elevene har det på skolen! Det betyr noe både for læringen, for den sosiale trivselen og for hvordan du følges opp. En elev som «blir borte i haugen», vil ikke bli bedre til å lese, skrive, regne eller konsentrere seg.

Særdebatt 
Forslagene om kutt i skolen har dessverre ikke fylt avisspaltene i ukene etter 10. januar. Med unntak av uttalelser i bladet Utdanning fra en rekke lærere og tillitsvalgte i lærerorganisasjonene har den offentlige debatten i stor grad uteblitt. Dette har dermed utviklet seg til en «særdebatt», der kun lærere og andre i skolen debatterer mot hverandre. Hvor er egentlig alle foreldrene som med disse forslagene vil få en dårligere skole for barna sine? Hvor er statsråden – om ikke hun egentlig er enig? Er det først når kuttene er en realitet, at samfunnet vil forstå hvor skadelig dette kan bli?

Feirer med kake
Forslagene om skroting av både lærernorm og øremerkede tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker, som feires med kake av KS, er til å gråte av. Rektorene har allerede store utfordringer med å få budsjettene til å gå i balanse, mange lykkes ikke. Nå skal de på toppen av det hele strekke lærerressursene til bristepunktet og pålegges å kjøpe inn læremidler uten bestemte tilskudd. Jeg ønsker lykke til, og minner om at statsminister Jonas Gahr Støre samme dag som dette ble lagt frem, lovte følgende fra Stortingets talerstol: «Et nasjonalt prosjekt for bedre lesing med Daglig lesekvarter, intensivopplæring av elever som blir hengende etter og flere fysiske bøker i skolen.» Så flott da, men hvem skal drive denne leseopplæringen, og hvem skal kjøpe inn bøkene dersom kommunene ikke vil betale for noen av delene?

Kanskje er det meningen at lærerne som blir «til overs», skal jobbe på sykehjem i stedet?