Veien videre

Landsmøtet vårt i november er mer enn et møte i kalenderen. Det markerer både alt det gode arbeidet som er gjort i perioden som nå avsluttes, og gir rom for levende diskusjoner om veien videre. Her settes kursen for den nye landsmøteperioden, og her legger vi grunnlaget for de målene som skal styre Lektorlaget fremover.

Da Lektorlaget ble dannet, var det et rop mot rigide arbeidstidsordninger og svekket profesjonell autonomi. Den kampen står fortsatt, men fagforeningen handler også om å ivareta medlemmene, styrke lønns- og arbeidsvilkår og sikre kvaliteten i skolen.

Medlemmene våre gir tydelig tilbakemelding om at de føler seg ivaretatt, og at bistanden fra organisasjonen alltid er nær. Våre tillitsvalgte tar et stort ansvar på skolene, bidrar til gode arbeidsmiljøer og sørger for at avtaleverket følges. Hovedtillitsvalgte i fylker og kommuner står støtt i møte med arbeidsgivere og minner oss alle om skolens kjerneoppgave: undervisning og elevenes læring.

Veien videre er ikke uten utfordringer. Mange har ulike meninger om hva skolen skal være, og ikke alle harmonerer med vårt utdanningspolitiske ståsted. Vår oppgave er å fremme og begrunne vår politikk – tydelig, faglig forankret og med engasjement. Jo flere som deler vårt syn, jo større gjennomslag får vi – til det beste for elevene.

Når vi ser tilbake på perioden, er det mye å være stolt av. Tariffoppgjørene i 2024 og 2025 ga reallønnsvekst for lektorene. Våre tillitsvalgte lokalt har også påvirket lokalpolitikere for å sikre at skolen prioriteres.

Arbeidstidsavtalen i KS har blitt merkbart bedre og enklere å praktisere. Teknisk undertid kan ikke lenger brukes som sparetiltak, og det gir lærere større forutsigbarhet i hverdagen. Lektorlaget har også stått på for å bevare lektortittelen da Utdanningsdirektoratet foreslo å fjerne stillingstitlene i ny opplæringslov.

Lektorlaget har over tid også vært tydelig overfor politikerne på at reglene for hva en lærer kan gjøre i klasserommet med elever som forstyrrer og krenker, har vært uklare. Vi er derfor fornøyde med at vi har fått gjennomslag for tydeligere regler for fysisk inngripen.

Lektorlaget var også en sterk bidragsyter til at eksamen beholdes i grunnskolen, noe som ble foreslått fjernet i et stort utredningsarbeid. Vi er også lettet over at vi ble hørt når det gjelder fraværsgrensen. Det er viktig å beholde 10-prosentregelen, som har bidratt til bedre oppmøte og til å løfte de svakeste elevene.

Lektorlaget har engasjert seg i debatten om digitalisering og KI, og har advart mot bruk av nye verktøy uten retningslinjer og kunnskap. Vi har kjempet for at læremidler også skal finnes i fysisk form, og for at skolens undervisning ikke skal undergraves av uregulert teknologi. Med en medlemsundersøkelse i ryggen som viste at et stort flertall av våre medlemmer ønsket mindre mobilbruk i skolen, kunne vi raskt og som eneste lærerorganisasjon støtte retningslinjer for mobilbruk i skolen.

Etter mange års arbeid har Lektorlaget fått med flere på tanken om at russefeiring ikke bare er en privatsak. Vi har også sett eksempler på lokale tillitsvalgte som har tatt opp ulik russeproblematikk på skolene og lykkes med det.

Alt vi har oppnådd, viser at Lektorlaget ikke bare diskuterer politikk – vi får resultater. Vi bruker ulike virkemidler, fra medieutspill til politisk påvirkning, men målet er alltid det samme: å sikre gjennomslag og være en tydelig stemme for skole, kunnskap og undervisning. Landsmøtet i november blir derfor både en markering av alt vi har oppnådd, og et løfte om fortsatt engasjement og faglig stolthet i årene som kommer.

Når landsmøtet er over, starter arbeidstidsforhandlingene. Spørsmål om studieforberedt kompetanse, eksamen, fag- og timefordeling og fellesskolens fremtid er også aktuelle saker fremover. Vi har mye arbeid foran oss, men også mange muligheter.