Tegn i tiden

Helle Christin Nyhuus Helle Christin Nyhuus Helle Christin Nyhuus politisk leder i Lektorlaget

politisk leder i Lektorlaget

KS kjørte en provokasjonslinje på vei inn i de siste forhandlingene. Først ved oppstarten til arbeidstidsforhandlingene, med å proklamere at lærernes arbeidstidsavtale var gått ut på dato. Dette til tross for at deres nyeste forskningsrapport slo fast at avtalen fungerer godt for det som er skolen kjerneoppgave, nemlig undervisning. Deretter åpnet de hovedoppgjøret med å si at nå må lærerne arbeide – på kveldstid, dagtid og i sommerferien. KS sin holdning kommer tydelig frem med dette budskapet, i tillegg til at de vil at arbeidsåret og arbeidsdagen under rektors styringsrett både skal utvides og endres. Skal vi la oss provosere, eller skal vi la oss fortvile, over en slik utøvelse av arbeidsgiverorganisasjons-rollen i offentligheten?

Strategien KS har valgt, må møtes med alvor. Av oss, men også av Kunnskapsdepartementet – om ønsket der er en sterk offentlig fellesskole. Fordi inngangen viser hvilken ensidig holdning KS møter partsfellesskapet med. Et partsfellesskap hvor tillit over tid er helt sentralt for at det skal fungere, om vi sammen skal finne løsninger på de utfordringene både skolen og samfunnet står overfor. Det blir også et problem i arbeidshverdagen når lærerne gang på gang opplever utspill fra arbeidsgiverorganisasjonen KS som et angrep på jobben de gjør hver dag ute i skolen. Dette uten at arbeidsgiverne til våre medlemmer reagerer på deres vegne. Denne unnfallenheten fra arbeidsgiverne våre i kommuner og fylkeskommuner gjør meg opprørt. Fordi tausheten fra både de politisk valgte og administrativ ledelse i kommunene må tolkes som en støtte til forhandlingsstrategien til KS. Det er faktisk ikke en seriøs arbeidsgiver verdig.

KS må ta ansvaret for situasjonen de har skapt, og de må bidra aktivt til å rette opp det inntrykket de har valgt å forme av de ansatte i skolen. KS er gitt et forhandlingsansvar som Norges største arbeidsgiverorganisasjon, men har ingen formell myndighet til videre styring nedover. Lokalt må mange nå være med og ta ansvar for at provokasjon som forhandlingsmetode ikke fester seg.

KS har heller ikke myndighet til å utforme skolepolitikk. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for hhv. grunnskoleopplæringen og videregående opplæring. Og det er der både drøftinger og forhandlinger mellom de lokale partene skal finne sted, slik at den daglige undervisningen får de beste rammer innenfor et godt avtaleverk. Vår medlemsundersøkelse viser at der det er gode prosesser, der finner partene lokalt også frem til gode løsninger. Det er aldri et godt tegn for arbeidsmiljøet på en skole om rektor som hovedregel styrer gjennom bruk av styringsretten. Det har også vært vår inngang inn i arbeidstidsforhandlingene sentralt.

Så, skal vi la oss provosere eller fortvile?

Den ballen ligger nå hos arbeidsgiverorganisasjonen KS. Vi skal fortsette å være konstruktive og ansvarlige parter, som jobber for skolens undervisningsoppdrag.