DEBATT
Når er det for fullt i et klasserom?
Lektorlaget skal jobbe for et tak på 24 elever på ungdomsskolen og i videregående skole.
Store klasser kan true elevenes rett til et trygt og godt miljø.
Skolens viktigste oppgave er å formidle kunnskap og la elevene utvikle ulike ferdigheter. Utdanning er Norges viktigste velferdsgode, der skolen skal gi hver enkelt elev mulighet til å realisere sitt potensial. Våre medlemmer i Norsk Lektorlag forteller om en stadig mer økonomisk presset skole, som medfører overfylte klasserom og et større press på de ansatte i skolen. Når klassene blir for store, blir det mindre tid til hver elev, samtidig som store klasser kan true elevenes rett til et trygt og godt miljø. Store klasser vanskeliggjør relasjonsbyggingen mellom elev og lærer, og det hindrer lærerne i å se hver enkelt elev.
Norsk Lektorlags Landsmøte har nettopp besluttet at vi skal jobbe for et tak på 24 elever på ungdomsskolen og i videregående skole, med maksimalt 15 elever på yrkesfag.
KS mener at lærernormen bør endres til å gjelde på kommunenivå. Det vil gi større fleksibilitet til å sette inn lærere der det er størst behov for dem, hevder KS. Alle lærerorganisasjonene mener derimot at lærernormen er en sikkerhetsnorm, der elevene er sikret sin grunnleggende rettighet til likeverdig opplæring. Vi frykter at klassene blir større uten en lærernorm, og når er klassene overfylt?
Skolen som kunnskapsbærer har den viktigste rollen i et kompetansesamfunn.
Kunnskap er grunnleggende for både utdannelse og dannelse. Dannelsesoppdraget, der skolen skal la elevene utvikle seg som både individer og samfunnsborgere, er integrert i skolens arbeid. Kunnskap er nødvendig for å lære elevene kritisk refleksjon og kunne gjenkjenne ufaglige og uvitenskapelige påstander, nå mest kjent som «fake news». Skolen som kunnskapsbærer har den viktigste rollen i et kompetansesamfunn.
Opplæringsloven legger rammer for skolen. Skolen skal sørge for at barn og unge får god opplæring i et godt miljø, videre står det at alle elever har rett til et fysisk miljø som er tilpasset den enkelte elevs behov. Det er ikke lovbestemt hvor store undervisningsgruppene kan være, så lenge skolen legger til rette for tilstrekkelige ressurser i form av personale og utstyr.
Arbeidsmiljøloven tydeliggjør også krav til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Når klasserommet blir overfylt med elever, kan de fysiske forholdene i rommet bli utfordret. Inneklima, lysforhold, støy osv. må være forsvarlig ut ifra helse, miljø, sikkerhet og velferdsbestemmelsene.
Klasser og grupper kan ikke være større enn det som er sikkerhetsmessig og pedagogisk forsvarlig, og heller ikke være større enn at elevenes rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø blir oppfylt. Gruppestørrelse er et relativt begrep, avhengig av elevenes alder og ferdighetsnivå, kompetansen til den ansatte og den konkrete risikosituasjonen.
Faglig-pedagogisk kunnskap og erfaring, samt mer generell skolefaglig kompetanse, er sentralt i vurderingen av hva som er forsvarlig. Forarbeidene sier at økonomiske hensyn ikke kan brukes som argument for å lage større grupper enn det som er pedagogisk forsvarlig.
Vi startet med å vise til kunnskapsskolen som bærer av kompetansesamfunnet, og vi undrer oss fortsatt over dette spørsmålet: Når er det for fullt i et klasserom, slik at det ikke lenger er pedagogisk forsvarlig?